Hvem er skråsikker Ottosen?

Hvem er skråsikker Ottosen?

Av sivil agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar -Avisa.no – 02.10.20

Innledningsvis bemerker en at denne debatten er gammel, og Ottosen kan knapt ha fulgt med - i alle fall ikke i Dagen etter år 2000 (noe finnes her.). Dernest at samtalen om skapertiden er fundamentalt viktig, både fordi det dreier seg om hva Gud har sagt (2. Mosb. 20) - og fordi at vakler Troens 1. artikkel - så vakler fundamentet under hele Skriften. Arthur Berg var i en leder inne på at man brukte sentral forkynnelse som et alibi for ikke å ta opp kampen for resten av Skriften. Så skjedde det som et svensk tidsskrift sa: vekten ble lagt på troens 2. artikkel nesten utelukkende. Karismatiske krefter beveget seg helst i Troens 3. artikkel - mens Bibelens motstandere hadde nærmest fritt spillerom mot Gud som Skaper - som mange benyttet seg flittig av bl.a. Frankfurterne.

Men tilbake til Ottosen som skriver: "Det er slett ikke opplagt at de seks skapelsesdagene i 1. Mosebok skal forstås som ordinære dager av 24 timer. Derfor anbefaler jeg mer presisjon og mindre skråsikkerhet fra Andreas Årikstad." Men med denne skråsikre påstanden er det ikke Årikstad som har det store problemet - men Ottosen - som de solide uttalelsene under viser.

For en god del år siden tenkte jeg at det kunne vært nyttig å høre hva jødiske rabbinere sa om saken - hva de hadde ment opp igjennom århundrene. Det var jo vanskelig å realisere for meg her i Norge - men så kom jeg over "Creation" med tre hele sider om nettopp den saken. Det er Paul James-Griffiths (BA i gammel historie og klassiske studier ved Universitetet i Leicester og en P.G.C.E fra Univ. i London) som skrev:
Han har også fått den gode ide og gikk til "London School of Jewish Studies" i Hendon. Han ble vel mottatt og plassert i biblioteket med kommentarer til skapelsesdagene og Talmud. "Dette er kodene for jødisk tradisjon for tolking av Loven". Han studerte og noterte og etter dager med grundige studier av konservative rabbinere hadde jeg svaret sier han: dager i 1. Mosebok var bokstavelige å forstå. Han arbeidet med Ibn Ezar`s kommentar fra 1089-1165, ytterligere rabbinere (Maimonides) fra 1135-1204 . En av nøkkelfigurene i judaismen etter at Tempelet ble ødelagt i år 70 e.Kr. Etter videre studier sier han: "Jeg oppdaget at faktisk alle rabbinere hadde forstått skapelses dager som bokstavelige dager." Ja, ikke nok med det - de gikk videre i Talmud og drøftet "hver time" i skapelsen, hvor man nok har følelsen av at de gikk noe langt, men mye av det er grundig arbeid. Forfatteren forteller også at "de gamle rabbinere ikke drøftet de bokstavelige dager som de drøftet den aktuelle måned i et solår når jorden ble skapt. Kommentaren sier, De gamle ref. til Tishrei (September/Oktober) som den første måned," skapelsen var ferdig. (Det samme gjør den sprenglærde biskop James Ussher fra ca 1650 - i "The Annals of the World" som jeg nettopp har begynt å bla i. Hans datoer ble lenge brukt i den solide King James Bibel fra 1611.) Og her skriver Pauol-James Griffiths om Evolusjon: En gammel hedensk idè.

Og i alt han lette - kunne han ikke finne et eneste sted i 1. Mosebok hvor det hebraiske ordet "yom" betød noe annet enn 24-timers periode. Andre steder som 1. Mos. 2,4 ble drøftet, men der hadde yom en preposisjon b som gjorde at det betydde år. Dag i 1. Mos. hadde ikke noen slik preposisjon. I tillegg hadde det ordene "det ble aften og morgen" og endatil nummer på dagene - "som alltid indikerer ordinære dager alle steder i GT." Du kan stole på hele Bibelen! "Ingen av rabbinerne prøvde å gjøre tryllekunstner med "dag" (i 1. Mosb. 2.4) for å tilpasse seg hedensk filosofi (greske filosofer holdt på lang-tid forståelsen). I stedet mente de fleste av dem at "dag" her betød "på den tid når" skapelsen fant sted." Og i Talmud regner man klart og tydelig med at jorden skal bli 6000 år og 1000 år øde sies det. Rabbinere kalkulerte de seks tusen årene ut fra seks bokstavelige dager i skapelse og tenkte at de seks dager refererte til de seks tusen år av historie, noe som også var det vanlige hos kirkefedrene, bl.a. Augustin m.fl.

Så hans konklusjon er: "at den tradisjonelle jødiske forståelsen av dager i 1. Mosebok er at de er bokstavelige" Og da han spaserte ut, passerte han et avisstativ med "Jewish Chronicle. "Den var datert år 5760 etter skapelsen". Riktignok manglet det ca. 250 år av forskjellige grunner - "men på tross av det, var det grovt regnet 6000 år siden uten noen tanker om millioner av år. Dette viser at vi må akseptere en rett fram forståelse av skapelsesdager i 1. Mosebok og deres kronologi i 1. Mosb. 5 og 11."
Den siste artikkelen ga vår gamle hebraiskkyndige tidligere domprost Stein Henriksen helt rett og så vidt jeg husker som den eneste teolog som ytret seg offentlig. Han har skrevet en Glossar til GT på 8000 håndskrevne sider. Bare til orientering. I tillegg kommer altså jødene om hvem NT sier at de har mange fordeler, bl.a. at "Ordet ble dem betrodd", noe man tydeligvis må være forsiktig med i akademiske kretser i Norge som delvis er influert av div. vitenskaper på avveier og gresk hedenskap.

Det nyeste innen temaet er at Missourisynoden for ikke lenge siden fattet et solid vedtak om støtte til ung jord og 6 dagers skapelse. Det er - så vidt jeg vet - verdens største lutherske synode. De oppfordret sine pastorer og vektlegge det i forkynnelsen fordi det tydeligvis var en stor svikt her - men i Norge homper det videre omtrent som før - med heldigvis gode unntak. I AKF har vi masse stoff fra debatten i Dagen fra 2003-4 samt seminaret fra 2006 og annet kommentarstoff. Bl.a. et eget hefte (gratis) om hvor viktig TIDEN er - nettopp m.h.p. bibeltroskapen. Der finnes utsagn om millioner av år av en prof. ved Harward som forteller oss at det er en sentral forutsetning til å få til evolusjonen.