Relatert stoff:

Hva med praktiseringen av retten til liv Inge Lønning?

Menneskeretter, avtaler og frihet

Makta fra Stiklestad og Nidaros

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 16.01.12

Makta over sinnene er ikke så enkel å knekke ved alle slags revolusjoner – bl.a. kulturrevolusjoner som 68-terne er så dyktige på etter å ha latt seg forføre av Frankfurter-skolen. Jeg husker dem godt fra Samfunnsviterfakultetet til Aubert der de fylte foajeen med svære bilder av Mao, Ho Chi Minh, Che Guevara og drev sin aggressive propaganda. Nå sitter mange av de i topp ansvarlige stillinger og skaper tidsånden som driver både det ene og andre i strid med gammel norsk tro og verdier.

Sentralt i Norges kristne og ideologiske forankring står Hellig Olav, Stiklestad og Nidarosdomen – og den RETT Olav innstiftet på Moster i 1024 med bekjennelsen: ”Det er det første i lovene våre, at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist om godt år og fred, og at vi må få holde landet vårt bygd, og kongen vår ved god helse. La han være vår venn og vi hans venner, men la Gud være vår alles venn.” (S. Steen)

Det var en stor opplevelse da jeg for mange år siden overvar Stiklestadspelet i gammel versjon om Olav som hadde innført kristenretten i Norge som gjorde slutt på barnedrap, træleofring og frilleliv og ga rett også til småkårs- og fattigfolk. Retten ble fornyet i 1814 med forankring i ”evangelisk-luthersk” som RETTSKILDE. Ynglingeætta – kristningsætta - helt fram til kong Sverre ”talte Roma midt i mot.” I flg. Heyerdahl ei ætt med røttene ned i æsene i Aserbajdsjan i Kaukasus hvor den første kristne kirke ble bygd. Æsene rømte vestover for romerhæren som trengte østover, og som vikinger angrep de romerne fra Norden da de strømmet ut Gibraltar mot Vesten. Norden under Ynglingeætta ville ikke ha noe med romerveldet å gjøre. Det ville heller ikke England da de ble gjenkristnet fra innerst i Middelhavet (W. Churchill) etter år 400 da romrne ble jaget ut.

Hendelsene under og etter Olavs strid på Stiklestad var så mange og mektige at kort etter Olavs fall reiste Tore Hund på botsferd til Jorsal og døde der! E. Tambarskjelve m.fl. reiste til Gardarike og hentet Olavs sønn Magnus (den gode) hjem!  Ikke minst var Ynglingeætta i mot paveveldet fra Rom som lå bak trønderhæren som reiste seg mot Olav.

Men nå vil Norge og dets kirke under slagordet ”Alt for kirken” tilbake til paveveldet, derfor må arven fra Olav og Stiklestad brytes. Og man vet hva man gjør.

Først gjør man om Stiklestadspelet til det mer eller mindre ugjenkjennelige – og sentrale aktører trekker seg. Nå forlanger de Spelet tilbake til sin opprinnelige versjon. Godt.

For det andre forlater Den norske kirke det mest sentrale i sin protestantiske bekjennelse: rettferdiggjørelseslæren (Joint declaration) for å tilpasses pavekirken. Så håper man på en løsrivelse fra staten og etablerer en preses (gryende erkebiskop) i Nidaros.

For det tredje begir tidligere biskop Stålsett seg på ”frierføtter” til Stiklestad for å få senteret omgjort til et ”multireligiøst” senter. Han har jo god øvelse i det fra sitt bønnemøte i Assisi med representanter for en rekke religioner. Pavekirken er jo velkjent for sitt samvirke med religionene – men ikke protestantene og jødene.

Men tidsånden stopper ikke der: På Stortinget driver sterke krefter på å bygge ned Gr.l. § 93 så det skal bli enklere å få Norge inn i det katolsk dominerte EU – stikk i strid med 80 % av det norske folks vilje. Snakk om folkestyre!

Endelig driver en Grunnlovskomite og bygger om Grunnloven – det norske folks frihetsbrev – våre to øyenstener (O. G. Ueland) som vi skal se å finne kursen med. Dette skjer mot ønsker fra Kongen! De skal få en moderne og tilpasset Gr.l. til feiringen i 2014. Sentralt her sitter Inge Lønning som gjorde et viktig arbeid i forannevnte rettferdiggjørelseslære – og bl.a. Matlary som er katolikk og tidligere høyre hånd til paven i familiesaker. Jeg ville følt det mye mer betryggende med lekfolk av Ole Gabriel Ueland og Jørgen Løvlands merke som begge hadde røtter ned i Hans Nielsen Hauges kamp (Norges Luther) og biskop Pontoppidans lære. 

Tidsånden som etter min mening nå vil rasere vårt gamle velprøvde fundament – bør snarest avvises under henvisning til bl.a. stortingspresident Jørgen Løvlands store tale på Eidsvoll i 1914 hvor han takket Gud fordi de hadde tatt vare på Gr.l. Du finner den på internett i ”Virksomme ord” og J. Løvland.