Hva med praktiseringen av retten til liv Inge Lønning?

Av Cand agric Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 10.01.12

Norges Grunnlov har en tung sentral hovedparagraf i sin § 2. § 2 inneholder et rettsvern i sin absolutte ukrenkelighet av menneskelivet med basis/fundamentering ned i menneskeverdet gitt av Gud. Uten en Skaper faller bunnen ut av hele menneskerettighetene, menneskeverdet må da alternativt fundamenters i rettspositivismens hengemyr, humanismen og vi vet av erfaring hva som da skjer, ulykke på ulykke for nasjon og folk. Schleiermacher skal ha sagt at humanitet uten divinitet (noe guddommelig) er bestialitet.

Det er derfor ikke underlig av verdens barn gjentatte ganger, også på Stortinget, prøver å undergrave lovparagrafene i Norges Grunnlov, en Grunnlov som er regnet for å være en restaurasjon av de kristne lover fra Moster, 1 000 år tilbake i tid. Lovene på Moster hadde sitt fundament ned i Kvite Krist og dermed Bibelen – og der lå altså ankerfestet for vårt land og folk. Et ankerfeste som fjernet utsetting av barn i skogen for å dø, fjernet frillelivet, fjernet bloting av en trell for godt Ting etc.
Internasjonalt er vår Grunnlov regnet for å være en av de frieste i verden! Selvsagt frihet under ansvar – det ansvarlige menneske er ansvarlig ovenfor Gud.

Menneskerettighetsutvalgets formann leverte i dag en rapport til Stortingets presidentskap (Dokument 16(2011.2012), med tilsynelatende «fine» forslag, der utvalget i sin pressemelding sier de: «Vil grunnlovsfeste menneskerettigheter». (Menneskerettighetsutvalget ble nedsatt av Stortingets presidentskap). Lønning, denne aktivt katolskinspirerte* Høyremann, leverer altså fra seg en rapport som tilsynelatende skal spisse bl.a. vernet om norske innbyggere i Grunnloven. MEN les for eksempel utvalgets punkt «Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering» - her ligger det en betydelig fare i at Staten ytterligere fester grepet om trosfriheten – eller mer korrekt bruker sin makt totalitært. Vi ser det allerede nå i ulike saker, nesten helt inn i de tusen hjem.
(* Se «Grunnlovens § 2 og tidl. stortingspresident Inge Lønning» på www.Kommentar-Avisa.no )

Lønning fikk i dag selvsagt full støtte for sitt arbeid av Arbeiderpartiets Stortingspresident Dag Terje Andersen. Begge aktører er selvsagt mer en interessert i at Grunnlovens ankerfeste i den «evangelisk-lutherske Religion» i § 2 raderes ut og erstattes av begrepet «humanisme», men humanitet uten Gudommelighet blir bestialitet.

Hva med praktiseringen av retten til liv Inge Lønning? Hvorfor angriper en ikke eksisterende abortlov – den eneste lov på norsk jord som legaliserer drap på det ufødte liv – ca 14 000 barn hvert år, 560 skoleklasser!? Rapporten lyder i så måte svært hul…og viser vel bare åndskreftene her…siden katolikken Matlary heller ikke (?) har tatt opp aborten i rapporten. Utvalget sier faktisk, sitat: «Utvalget vil også presisere at grunnlovsfesting av retten til liv ikke vil ha innvirkning på retten til selvbestemt abort i Norge. Dette er et politisk spørsmål som det vil være opp til Stortinget å regulere gjennom ordinær lovgivning.» Målet for utvalget er et annet en bl.a. retten til liv! Dette bør flere nå si fra landets talerstoler!

Rapporten gir et skinn av at Norges Grunnlov mangler sentrale forhold i sin lov – hvilket den bevist over ikke gjør, men tvert i mot tydelig fremhever i mange lovparagrafer. En kan faktisk stille seg det spørsmål om utvalget har forstått Grunnloven og Grunnlovens betydning i dag, fordi det skrives i pressemeldingen (se hele pressemeldingen nedenfor) at bl.a.: «Forbud mot tilbakevirkende lover» skal presiseres. Men i dagens Grunnlov står det i § 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.» Utvalget nevner også: «retten til liv», «Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» og «Forenings- og forsamlingsfrihet». Alle disse punkter står tydelig nevnt i dagens Grunnlov, eller kan enkelt utledes. For eksempel i § 2 leser vi: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.» Statsstyrelsen har derimot en begrensning til «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.» Men, enhver innbygger har selv «fri religionsutøvelse.» En stat må selvsagt ha et fundament – ikke beroende på den stadig skiftende folkemening eller annet løst og livsfarlig fundament.

Og skulle man lure på det har man i dagens Grunnlov også lurt inn en egen § 110 c som direkte nevner menneskerettighetene. Så hvorfor denne rapporten til Stortinget nå da. Det er vel ikke unaturlig i så henseende å se hva utvalget selv innledningsvis skriver i sin pressemelding: «I rapporten foreslår utvalget at Grunnloven styrkes med et eget kapittel om menneskerettigheter. Dette vil samsvare med forslag til ny § 2, fremsatt av de politiske partiene på Stortinget, der det heter at Grunnloven skal sikre «Demokratiet, Rettstaten og Menneskerettighederne».»
I klartekst kan vi vel på en folkelig måte, etter min mening, si at dagens rapport fra Lønning var et bestillingsverks som skulle styrke Stortingets arbeid med endringer av Grunnloven og få ytterligere fart på lovbruddet (stat-kirkeforliket i april 2008 – der ordet humanisme planlegges sin inntreden i Grunnlovens verdiparagraf 2!) med endring av § 2 i strid med § 112 om forbud mot endring av Grunnlovens Aand. Med § 112 egne ord: «Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.»

PRESSEMELDING fra Stortinget 10.01.2012

Vil grunnlovsfeste menneskerettigheter

Menneskerettighetsutvalget, som har fått i oppdrag å foreslå grunnlovsfesting av sentrale menneskerettigheter, leverte sin rapport til Stortingets presidentskap 10. januar 2012.

Inge Lønning, utvalgets leder, under presentasjonen av rapporten.

Stortingets presidentskap oppnevnte 18. juni 2009 et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven. Formålet er å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang.

Menneskerettighetsutvalgets rapport.

Eget kapittel om menneskerettigheter

I rapporten foreslår utvalget at Grunnloven styrkes med et eget kapittel om menneskerettigheter. Dette vil samsvare med forslag til ny § 2, fremsatt av de politiske partiene på Stortinget, der det heter at Grunnloven skal sikre «Demokratiet, Rettstaten og Menneskerettighederne». Utvalget understreker at flere av rettighetene i Grunnloven er foreldet og vanskelige å forstå, og at rettighetsvernet i Grunnloven bør moderniseres for å sikre oppfyllelsen av forslag til ny § 2 og for å synliggjøre og sikre at Grunnloven forblir et nasjonalt dokument med betydning for folk flest.

I sitt forslag til konkrete rettigheter har utvalget tatt utgangspunkt i mandatet, der det heter at hensikten med utvalgets utredning er å sikre de «allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven».

Utvalget har ved utvelgelsen av rettigheter tatt særlig hensyn til tradisjonelle norske verdier på området, til de sentrale prinsippene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av og til Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. Dette er rettigheter som allerede er ivaretatt i norsk lovgivning, og utvalgets forslag til å styrke menneskerettighetene i Grunnloven vil ikke endre dagens rettstilstand, men gi de sentrale menneskerettighetene en sterkere forankring gjennom Grunnloven.

Utvalget foreslår at følgende rettigheter grunnlovsfestes, hvorav enkelte rettigheter allerede følger av Grunnloven:

· Stemmerett, herunder retten til å delta i frie og hemmelige valg

· Statens generelle plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene

· Personlig integritet, herunder retten til liv, forbud mot dødsstraff, forbud mot tortur m.v., slaveri og tvangsarbeid

· Personlig frihet, herunder lovskrav og forholdsmessighet ved frihetsberøvelse

· Retten til rettferdig rettergang

· Særlig vern på strafferettens område, herunder lovskrav for straff, uskyldspresumsjon og forbud mot dobbeltstraff

· Forbud mot tilbakevirkende lover

· Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering

· Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet

· Ytringsfrihet og offentlighet

· Forenings- og forsamlingsfrihet

· Personvern og personopplysningsvern

· Retten til å inngå ekteskap og vern om familien

· Barns rettigheter

· Ekspropriasjonserstatningsvern

· Bevegelsesfrihet

· Retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturlivet og kunstens og vitenskapens frihet

· Urfolksrettigheter

· Rett til grunnleggende opplæring

· Rett til utkomme fra arbeid eller næring

· Rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og helse

· Rett til et sunt miljø

· Lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet)

· Domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven (domstolskontroll)

· Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan balanseres mot hverandre eller begrenses (generell begrensningshjemmel)

· Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan fravikes i krigs- eller krisesituasjoner (derogasjon)

Stortinget har foreløpig ikke tatt stilling til den videre behandlingen av rapporten.

Utvalgets medlemmer

Menneskerettighetsutvalget har bestått av følgende medlemmer:

1. Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant (leder)
2. Carl I. Hagen, tidligere stortingsrepresentant
3. Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann Telemark*
4. Jan Erik Helgesen, førsteamanuensis ved Senter for Menneskerettigheter
5. Hilde Indreberg, høyesterettsdommer
6. Pål W. Lorentzen, advokat
7. Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

* Grete Faremo trådte ut av utvalget etter at hun ble utnevnt til statsråd i oktober 2009. I hennes sted ble Kari Nordheim-Larsen oppnevnt som medlem.
Sist oppdatert: 10.01.2012 13:15