Menneskeretter, avtaler og frihet

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 11.01.12

Hva er det som gjør at en nasjon oppfører seg rettferdig og ordentlig og er til å stole på? Tankene kom til meg da jeg hørte på Verdibørsen 07.01.2012.

Det ble referert til at Norge måtte oppgradere Grunnloven fordi det var så mange internasjonale avtaler og menneskeretter som ikke fantes i Gr.l., bl.a. var det en avtale om hvordan man skulle forholde seg i forhold til personer som bare forsvant – som for eks under Pinochè regimet. Da forsvant det tusenvis av personer, som det senere viste seg at regimet hadde kidnappet og drept.

Han som refererte til dette, satt visstnok i et utvalg for menneskeretter i Norge og hadde med seg en kar i dette arbeidet som hadde flyktet fra skrekkregimet i Sør-Amerika. Han hadde med gråt i øynene spurt hvorfor Norge bare hadde skrevet under på avtalen, men ikke ratifisert den. Norge og Sverige som var de eneste land som stilte opp og var å stole på i kampen mot skrekkregimet.

Så fikk vi en merkelig forklaring. Den gikk på at vi måtte se alt dette revisjonsarbeidet i sammenheng, men den ville komme inn i norsk rett for de var helt enig om at det trengtes. Men hovedsaken er - hvorfor dukket det ikke opp en eneste tanke om hvorfor Norge var til å stole på i denne saken – og ikke de andre - som hadde skrevet under og ratifisert loven?

Det sier meg en viktig ting – som jeg har observert i flere andre sammenhenger, og det er at lov avtaler ikke er verdt det papiret de er skrevet på om det ikke i folkekarakteren og kulturen i nasjonalstaten er holdninger som holder seg etter hva som er rett og galt.

Vi ser det for eks når det gjelder bruk av kjemikalier i landbruket hvor det forlyder at i Norge holder man seg etter avtalte regler. På Kontinentet leser man dem og arkiverer dem, og lengst syd i Europa går de rett i søpla og man sprøyter som før.

Derfor er det etter min menig vanvittig å fortsette revisjon av Gr.l. hvor man fjerner selve fundamentet og RETTEN for folkekarakteren, Gr.l. § 2 m.fl. som gir den rette frihet og orden som det norske folks lover og holdninger er formet av.

Før 1800 lå svensker og dansker og drepte hverandre om Skåne, svensker og finner sloss i Finland, og svenskene drev syvårskrig mot et lutfattig sultende Norge.

Så kom de store forkynnere og vekkelser og Norden ble DET FREDELIGE HJØRNET av EUROPA. Det var Paavo Ruotsalainen i Finland, Carl Olof Rosenius i Sverige, Lars Levi Læstadius på Nordkalotten og Hans Nielsen Hauge i Norge og flere i Danmark. Etter Hauges kamp og frigjøring kom 1814 og Gr.l. – Norges Frihetsbrev - og alt godt som fulgte etter.

Har man overhode ingen åndelig og historisk forståelse av hva som skaper menneskeretter og fred, i media og den styrende elite lenger i landet? La oss få beholde Gr.l. uendret også det som er forandret av § 100 – for dette har vist sin bærekraft i alle relasjoner – mens den nye tid overhode ikke viser noe tilsvarende takter – ikke minst i Oslogryta og all elendighet som skjer der og utgår fra den.