Åndelige sanger til føyelige melodier

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.07.24

Overskriften husker jeg ikke opphavet til, men den er svært riktig og god om hvordan sant budskap skal formidles. Dagens sang drukner ofte i støyen fra slagverk og et øre ødeleggende volum (> 90 desibel, tilsvarer 40 m avstand til et udempet pressluft bor) og effekter.

Sangen med sant budskap og melodi som styrker budskapet, har hatt stor betydning i lange tider i mange sammenhenger og når hjertene som en stille sus. Bare tenk på Internasjonalens makt i Parisrevolusjonen og senere inn i våre dager. Sang og musikk er aldeles ingen nøytral sak – men har stor makt og kraft i seg på mange måter – og kan bringe det helt store i ens personlige liv, menighet og samfunn, men også være en destruktiv makt.

Vi skal kikke litt på det langt mer oppbyggelige og tenke på vår åndelige sang og salmeskatt. I den anledning søkte jeg på Wikipedia om Luthers salmer. Noen linjer fortalte m.a. at «Den evangelisk-lutherske lære ble båret på musikkens vinger og var noe som reformasjonens motstandere vitnet om. «Folk synger seg selv inn i den nye lære», konstaterte en og en annen beklaget seg over at Luthers sanger har ledet flere sjeler i fortapelsen enn alle hans skrifter og prekener». Det var altså katolikkenes syn på saken.
Og de måtte til slutt bruke religionskrig i et mislykket forsøk på å stoppe protestantismen som hadde makt over hjertene. Luther ga oss grundig bibelsk vel forankrede sanger som lever og gir sjeleføde og håp den dag i dag. Han var «opptatt av en samklang mellom teksten og dens ånd. Når han oversatte, betonet han «teksten, noten, aksenten, melodien, og likeledes hele det ytre uttrykk må være en genuin utvekst av den opprinnelige tekst og dens ånd. Han betraktet musikken i seg selv som enten oppbyggelig eller skadelig.»

Se det ja – det var andre toner enn i dagens debatt. Og er man enda i tvil, kan en bare registrere et syttende mai tog uten musikk. Nå hornmusikken setter inn med taktfast musikk våkner toget og marsjerer taktfast, og våkent. De forskjellige musikkarter, forskjellige takter (synkoperte rytmer) har kraftig virkning på biologien, noe jeg registrerte på ei lita jente som jeg ba om å slå av moderne bråkemusikk fra NRK. Vel, tenkte jeg – man må finne en annen metode for å få den slått av og spurte. "Hva kjenner du når du hører slikt". Da kom det: «Jeg blir litt vill.» Fabelaktig registrert. J.fr. «La det svinge, la det rock and roll, la det svinge til du mister all kontroll.» Topp i Grand Prix. Kulturrevolusjonen, Frankfurterne bruker de fleste kulturmidler - også musikken. A. Øverland hadde et gjennomreflektert syn på hva rytme, rim osv. betydde for formidling av budskap.

Også Gunnar Holth dukket opp på søket med en artikkel i Bibelsk tro med flere gode stubber som forteller at sangene sunget fra hjertet går til hjertet og er aldeles ikke nøytrale som man innbiller seg og debatterer i dag. «Musikkens makt» heter en bok helt korrekt. Dessuten har jeg samlet stoff om sangens virkning i mange år og har to fulle kassetter om saken som forteller noe helt annet enn nøytralitet. Bl.a. en jødisk fiolinist som forteller at «musikken er bokseåpneren til sinnet.» (etter minnet)

Holth forteller at Gerhardsen i sine erindringer fra Grini «om hvordan sangen skapte et samhold og et håp av sterkeste slag. En søndag var det kommandert oppmøte til gudstjeneste. Til åpning skulle det synges «Vår Gud han er så fast en borg». Det ble til at nazipresten og klokkeren sang alene. Fangene ville ikke synge med, men da de kom til det 3. verset, og uten at det var avtalt, sang alle av full hals: «Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei vi med oss har den som Guds sverd kan bruke. Er verdens fyrste vred, og vil oss støte ned, han ingenting formår, et Gudsord kan han binde.» Gerhardsen fortalte også at de «hadde faste sangkvelder» på brakka som «ga håp og trøst for mange som var grepet av frykt» for sine.

Her passer det utmerket å sette inn Ronald Fangens opplevelse på Møllergt. 19 i 1942. NMS skulle feire 100 års jubileum i London og Fangen ble bedt om å skrive en kantate som ble smuglet ut. Der står den kjente sangen «Guds menighet er jordens største under, - «for å fortsette, med at «verdensrikene de stiger og de synker, - «tre år senere lå Hitlers «Det tredje rike» i grus – og over Norge vaiet frihetens faner igjen, og vi sang fritt med jubel: "Ja, vi elsker -" og kjemper i de senere år for å lytte til Blix`s "Gud signe vårt dyre fedreland" når NRK vil stenge ned de få minuttene på søndags morgen.

For mange år siden skrev jeg et dikt som bl.a. omtalte måltrostens sang i moll. Men jeg stusset på om det var riktig, så jeg ringte Sondre Bratland og spurte. Nei, sa han – måltrosten synger i naturtonen som høres ut som moll for oss. Så føyer han til med referanse til en av Sandsdalens diktere: «Sann glede har alltid moll i seg, anna er berre herk og leven.» Han var tydeligvis en kunstner med oppøvde sanser og tankeliv. Moll med rett budskap gir en forunderlig formidling av glede midt i syndefallets verden. Det er som sorgens syndserkjennelse synger med når takken til Gud stiger i lovsang fra synderes hjerte.

Moll er også med i "Sangtimens" motto. Der lyder det slik: "Av sorg är songen upprunnen, men av sorg är gledje vunnen." Dette stikker dypt - og de store komponistene makter å skape slik udødelig musikk fra sjelsdypet som når hjertene den dag i dag. Det er enorm forskjell på å skape eller lage.

En kveld for mange år siden hørte jeg Reinton og Solås i NRK drøfte hvilken musikk som var den mest inspirerte de hadde hørt. De kom etter hvert fram til Wagner – og litt etterpå til «Messias» av G. Fr. Händel. Da mener jeg å huske at det kommer fra Solås: - Wager reiste mektige templer til egen ære, men Händel reiste en katedral til Guds ære. Det er noe underlig med dette som er skapt under smerte, sykdom og nød. Händels verk ble skapt etter dyp nød i 1742 og fremføres den dag i dag verden over.

Adolf Hitler skal ha fått sitt "kall" ved å lytte til "Mestersangerne -". Mens "Messias" har nådd og når de dypeste lag til samhold og fred - ikke minst når du lytter til arien i moll:
"He was despised, and rejected of men, a man of sorrows, acquanited with grief ". Ref. til Esaias 53. Hele teksten til "Messias" er bibelsitater om Jesu første og andre komme og svøpt i et musikalsk mesterverk.

Vel – i praksis ser vi musikkens makt over menneskesinnet og i menneskeliv, menighets- og samfunnsliv. Så kan man selvsagt gå biologisk, elektronisk og kjemisk til verks om hvordan forskjellig musikk virker og hva den skaper i denne ufattelige menneskekropp med ca trehundre tusen milliarder celler og nervebaner på kryss og tvers. Hvor en celle kun kan sees med mikroskop, og cellens indre nanomaskineri må man ha elektronmikroskop for å se, bl.a. de ca 2 000 nanomaskiner (mitokondriene) som skaper ATP - tilsvarende kroppsvekten din hver dag. Uten, var du temmelig energiløs. osv. osv. Skaperen av dette ufattelige skaperverk – har også sagt oss en god del om musikk i sitt Ord. «Les og vex», og tenk og observer.