Konspirasjoner, sammensvergelser, dugnad og tillit

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.04.21

Det er en underlig tid vi lever i. Sentrale medier pøser det off. rom fullt av delvis tvilsom informasjon, og de finner det meget påkrevet å gå ut med Fakta sjekk for oss arme umælende og gemene hop. Jammen henger man seg på fra kristent hold også med Fagsjekking - etter min mening av samme kvalitet. Og Gro H. B. - som i sin tid ville tette munnen på en smilende Willoch i TV-debatt (her sitter jeg og resonnerer deg og så forsvarer du deg, etter minnet) - ojer seg over at de har mistet kontrollen over hva folk får kunnskap om, etter minnet det også. I mitt enfold trodde jeg at vi ennå hadde tale- og møtefrihet i landet - og at undertegnede som etter allmennutdannelse har slitt skolebenken i samfulle 5-6 år, samt god praksis for å få adgang til høyere utdannelse - hadde adgang til disse frihetene. Men nei, nå skal vi stoppes, føles og belæres - ikke argumenteres - men stå til rette ja, helst skolerette. Man blir - med respekt å melde - litt lei av denne mamma- og skolemesterstilen. Men nå - la oss kikke litt på sannheten i de ordene vi skal svelge deres meninger om.

Som sagt en underlig tid hvor makten - les eliten - igjen og igjen taler om vårt gode tillitssamfunn - samtidig som de ikke forstår at tillit er ikke noe man prater om og evt. forlanger - men noe man gjør seg fortjent til, noe som igjen har sammenheng - ikke primært med ut-dannelse, men med dannelse og en rett forankret identitet. Elitens utvikling og praksis gir grunn til grundig ettertanke. President Lincoln ble presentert en ny medarbeider på førti år, men likte ikke fjeset på han: "Når en mann er over 40, har han ansvaret for fjeset sitt selv" var presidentens begrunnelse. Merkelig dette med tillit, "sjelens speil", kroppsspråk og "mellom linjene."

Så er det den gjentagende påpekning av Norges gode dugnadsånd. Undringen stiger - for man trodde ikke de fleste hadde noe forhold til ånd - i alle fall det gamle Norges ånd som vi feirer 250 års jubileum for nå i 2021 med H. N. Hauge. Trond Giske ville forresten legge skatt på dugnaden - nok ei melkeku for staten og ødeleggelse av friheten i folket. Lite tydet på at han hadde noen forståelse for den ånd som skapte Dugnads-Norge.
Men nå maser man om dugnaden i stedet for å praktisere den i stillhet som man gjør ut over bygdene der den kommer fra. I Skriften tales det om "nådegaven til å tjene". Det er en dugnadsånd som skaper tillit og samhold. Det er rart dette med "en gjernings spor, seg preger mer enn tusen ord." Det skurrer ikke så lite når makta får sterkt behov for å understreke disse ordene.

Så avslutter vi med konspirasjon som har blitt umåtelig populært for å drive Sannheten på flukt. Store Norske leksikon skriver: "Konspirasjon betyr sammensvergelse eller komplott. En konspirasjon er en ofte hemmelig sammenslutning for å skade noen, oftest for å styrte en mektig person." Konspirasjon. ETYMOLOGI «fra latin conspirare stemme overens, slutte seg sammen, virke sammen. En konspirator eller konspiratør er en person som planlegger en konspirasjon." Altså klar sammenheng mellom å konspirere og sammensverge seg - som absolutt ikke er ukjent i vår tid - når man følger med. Det er også historien full av - så det er all grunn til å være våken.
Det er vel kjent at dyktige folk jobber "under radaren." Riktig nok er "det vondt å tro alle, men verre å tro ingen" så man får sikre seg fakta og i tilbaketrukket ro tenke over saken. Sannheten dukker nok opp - selv om sannheten er den første som drepes i alle slags kriger - også mediekriger. I revolusjonens Etiopia skjønte en det ganske fort. Men glem ikke Ibsens ord: "I anelsens mangel - har fyren med hornene sitt beste angel". Man kunne selvsagt utdype dette tema historisk og dagsaktuelt - men det fører altfor langt. Derfor avslutter jeg med en fortelling - (narrativ som det så flott heter i den globale tid) - jeg las i Bibelen i dag morges. Fortellingen lyder slik ut fra Apostelgjerningene 23, vers 11-17 om Paulus som hadde den allvitende Gud med seg mot konspiratører: 
"Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom. Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vil de ete eller drikke før de hadde drept Paulus. Det var mere enn firti som således sammensvor sig, og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus; nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem. Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det. Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham."
En skikkelig konspirasjon av ondskapsfulle luringer - som Gud holdt øye med - og dermed var det over og ut. Bibelen advarer oss en rekke steder om "fuglefangerens snarer." "Menneskehjertet er så evig og uforanderlig det samme" (Sigrid Undset) - men takk og lov - det er Herren også, og Han er allvitende og allmektig og vet hvor "fuglefangerens snarer" er satt opp - og river dem. Ellers finnes det fyldig artikkel om saken på www.Kommentar-Avisa.no .