Kampen om menneskeverdet, -ismenes mørke bidrag

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.02.2020

I Norges Kommentar Avis kunne du 10.02.2020 lese artikkelen Kampen om menneskerettighetene II. Der kom det tydelig frem hvilken makt en tanke/ideologi har over ett menneske. Menneske kan ikke selv bestemme om det vil følge ideologien, den fanger mennesket og driver det. Darwinismen ble også nevnt – den har skyld i millioner på millioner av drepte mennesker verden over. Abortloven er et ektefødt barn av den -ismen, den som sier at Gud er død og at vi mennesker selv definerer menneskeverdet.
Leser vi idehistorien vil vi raskt finne ut at sannheten ikke sjelden presenteres inn i sin samtid og derigjennom er relativistisk og nærmest tilfeldig. Men, Sannheten med stor S er ikke relativistisk, men absolutt. Det er slik E. Berggrav skrev det: - Et skip kan ikke forankres i selve de bølgene vi skulle sikre det mot å bli tatt av.

Det er ikke uten grunn at en av de første illegale aviser i Norge under 2. verdenskrig, mot nazi ideologien het «Vi vil oss et land», av Per Sivle. Den første strofen lyder: «Vi vil os et Land, som er frelst og frit / og ikke sin Frihed maa borge. / Vi vil os et Land, som er mit og dit, /
og dette vort Land heder Norge. / Og har vi ikke det Land endnu, / saa skal vi vinde det, jeg og du!» Frelsen hører sammen med friheten, i en nasjonalstat. Kristus frelser og frigjør og nasjonalstaten vi leser om i Apostelgjerningene 17, 26 har som formål at vi har et levelig sted der vi kan søke Kristus. Kristendommen er ingen -isme – Kristendommen begynner der -ismer/religioner stopper Ved Oppstandelsen! Vi kan ikke kompromisse med -ismer.

Jeg spurte en gang en ung dame som hadde vokst opp i Etiopia hvordan hun tenkte rundt dette om marxister i Etiopia var ulike eller like marxister i Norge? Det var vel lite tanker rundt nettopp det – og tanken ville nok blitt lite hyggelig når vi vet hva ideologier er. I Etiopia ble det en revolusjon 12. september 1974 og det fortelles at marxisten Mengistu Haile Mariam satte i gang utrenskinger av ungdommen ned til 9. klasse – det var de intellektuelle som ofte skapte regime motstand han ville til livs. Det fortelles at det rundt om i Etiopia i de dager ble gravd opp grøfter og på kanten ble ungdommen stilt opp og automatgeværene lød gjennom luften. Før mange av dem døde hørte man noe rope fortvilet ut «Er det ingen frelse for oss?», så ble det stille.
Mengistu bygde på Marx sin lære/idelogi – den fortalte oss at Gud var død, Han hadde aldri levd og Jesus likeså. Uten èn Gud var menneskeverdet borte, det Guddommelige vernet var borte og det var fritt frem for Djevelens verk i denne verden. Mengistu hadde jo vært et barn han også, men ideologien hadde tatt ham, slik at han også feiret med skotsk whisky sitt 10 årsjubileum mens hans folk gjenomgitt en stor hungerskatastrofe.
Vi kunne gå land for land gjennom verdens historien og lese historien også i tiden før kristningen av Norge der hedenskapet satte ut barn i skogen for å dø, drev med flerkoneri, slaver osv osv. Hedenskapet henger sammen som vann over hele kloden skal prof. C. Fr. Wisløff ha sagt en gang og det hadde han god dekning for der han underviste i kirkehistorie.

I boken «Boken som skapte verden. Hvordan Bibelen formet den vestlige sivilisasjonens sjel.» kan du lese over 408 sider hvordan Bibelen, Guds Ord, la grunnlaget for at det ble fred, levelige forhold for nasjonens innbyggere og hvordan landets kunnskap og naturresurser kunne bli forvaltet på en god måte uti fra den kristne tro som ideologisk fundament. Det er jo ikke spå underlig – vi leser det på Bibelens første sider ETTER Syndefallet – det første mord, der Kain drepte Abel sin bror. Når synden kom inn i verden var det kun Bibelens Gud i menneskets hjerte som kunne stoppe slikt. Mengistu Haile Mariam kunne vært frelst, men fulgte Marx.

Norge er et eksempel nå som går på veien mot hedenskapet igjen, med de naturlige konsekvenser vi ser komme. Sosialismen har grepet oss og lagt troen på Gud død i skole, hjem og samfunn. Ut av det vokser også da egoismen og grådigheten i rikt mon. Man trodde jo at sosialisme var at alle samfunnslag ble likestilte – men solidaritet betyr ikke det – det er likhet innen samme kaste om en vil si det slik. Det er hedenskap på lik linje med marxismen og sluttstasjonen er like dramatisk – fordi Gud er erklært død, mennesket er sin egen Gud. Da revner alle samfunn over noe tid. Leser du om kamphandlingene i Stalingrad under 2. verdenskrig vil du raskt oppdage hva hedenskapet bringer med seg av elendighet på alle plan. I vår nære historie vet vi hva nasjonal-sosialismen gjorde med 6 millioner jøder. Katolis-ismen med paven som Guds stedfortreder på jord (stikk motsatt av hva Bibelen forteller oss, Den Hellige Ånd er vår Talsmann) og dets jesuitterbevegelse, den Hitler brukte som inspirasjon til SS, vet vi mye om. Det er INGEN grenser for hva et menneske kan gjøre når det fraviker Guds plan med det og kanskje spesielt når et menneske tror på Gud, men hater Ham som Frelser. Bibelen taler tydelig om dette også hvordan Onde åndsmakter inntar ett menneske, gjennom bl.a. mørke ideologier.

I sterk motsetning til globalisme/Antikrist står det slik i Apostelgjerningen 17, 26-27:
«og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss.

Relatert stoff:
Kampen om menneskerettighetene II
Ideologier – Hvordan skille dem?