”Kampen om menneskerettene”

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 10.02.2020

Kunnskap om Menneskerettighetenes Opphav er på et lavnivå i nasjonen Norge. De fleste synser om det og det og har sterke meninger om mangt – men med deres ståsted og kunnskap gir det seg selv hva konklusjonen blir. Og så kommer selvsagt resultatene på løpende bånd, med – drap av små mennesker, likekjønnet tvang inkl kjønnslemlestelse, Jesus ut av samfunnet, angrepet på familien, sinnet og hatet vokser og dermed forfølgelse av de som tror og hevder Jesu Ord inn på ulike samfunnsområdet, glemt er den kristne funderte skolestarten i Norge i 1739 i Bergen (skolen Christi Krybbe, der Bibelen og Pontoppidan var hjørnestenene i undervisningen) og slik kunne vi fortsette og vise hvor hedenskapet fortsetter når Gud erklæres død. Men Han lever og vil i Sin tid sette sluttstrek for Ondskapen.
Boken under av Sigurd Opdahl, med forord av biskop Fjellbu datert 14. august 1946, bare 370 døgn etter at siste atombomben ble sluppet over Nagasaki for å få slutt på ideologier som ødela sivilisasjonen - burde inn i grunnskolen og leses i f.eks. norskundervisningen fra 9. klasse inkl som lydbok. Og skal man anmelde boka ville det blitt slik:

Boken ”Kampen om menneskerettene” av Sigurd Opdahl er et verk av en bok for den som ønsker dyptpløyende informasjon om hva som konstituerer Norge og hva verden historisk sett har hatt som sine ideologiske hjørnestener på godt og ondt.

- Tanker er historiens surdeig. Når tanken virkelig griper menneskene, kan de ikke stanses før de har trengt igjennom alt, hevder Opdahl. Han skriver – Kristendommens høye menneskevurdering er i det hele en forutsetning for at menneskerettstankene kunne bli levende. Hvor viktig er i dag menneskerettene og dets grunnlag for en nasjon? Sigurd Opdahl innleder bokas første kapittel, om ”Menneskeverd og menneskerett”, slik:

- Flatøyarbok forteller et sted om Torgeir Håvarsson. Han kom en dag gående over Kvassfjell. Der møtte han en gjeter. Denne gjeteren hogg han ned. Da han ble spurt hvorfor han gjorde det, innrømmet han at han ikke hadde hatt noe imot mannen. Han kunne bare ikke dy seg, for mannen sto så fint til for hogg.

Med denne innledning evner Sigurd Opdahl på en sjelden måte å sette ting i perspektiv og fremstille tungt og viktig stoff på en klar og lettfattelig måte - noe som også boken bærer preg av. Han er innom de sentrale hovedlinjene og ideologiene gjennom historien, med arven fra Jerusalem (med menneskeverd/ menneskerett), den franske revolusjon (med opprør og giljotinen), Uavhengighetserklæringen i Sambandsstatene, britenes Magna Carta og Bill of Rights, Tyskland og nazismen, Italia og fascismen, Russland og marxismen mfl.. Opdahl vier også kampen mot slaveriet, rettstenkningen, skolekamp og kirkekamp god plass. Sofistene i Hellas, Machiavelli (statsmennesket), Hegel (Preussens statsfilosof) og Nietzsche som fikk stor innflytelse på den tysk ungdom analyseres også i dybden. Samtidig omtaler han den sosiale ”revolusjon” som bla den kristne Florence Nightingale var banebryteren for innen den kvinnelige sykepleien, altså barmhjertighetsarbeidet.

Darwinismen er selvsagt også nevnt, i følgende ordelag:
– Utviklingslæren førte med seg at synet på mennesket ble totalt forandret. Og Opdahl viser oss på en lettfattelig måte hva konsekvensene ble av dette ”nye” menneskesynet. Han viser oss at overgangen fra å se på mennesket som et evighetsvesen til et biologisk vesen får dramatiske konsekvenser for alt som er sant og rett. Opdahl skriver at Schleiermacher engang skal ha sagt at humanitet uten divinitet (noe guddommelig) er bestialitet. Vår tid har levert beviset for at han hadde rett.

Tilbake til Norge igjen, hvor politikerne gjorde en Grunnlovsstridig revolusjon (statskupp i 21.05.12) i ny ”Grunnlov” (der ønsket var å fjerne Grunnlovens bærende ideer og Ånd i § 2) kan Kampen om menneskerettene sette dette arbeidet inn i sitt rette lys. Dette er førsteklasses litteratur å hente forståelse og solide argumenter fra, for alle som vil lære av historien. Norge har to øyenstener heter det: Bibelen og Grunnloven. Sterke krefter ønsker å kutte rettens røtter i Norge fri fra dens bibelske basis. Det vil bety at man skjærer av røttene til den retten som har båret vårt folk siden Hellig Olavs love på Moster i 1024 og som ble fornyet ved Grunnloven av 1814.
Mosterloven begynte med: - Det er det første i vår lov at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist-. Og Grunnlovens § 2 taler klart og sterkt om - Den evangelisk- lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Opdahl vier Norges Grunnlov og menneskerettene et helt kapittel.

Verden mørkner rundt oss og daglig ser og hører vi at menneskerettene krenkes ute i verden - og dessverre også i vårt land i økende grad. Uskyldige mennesker dras for retten, justismord dømmes og settes inn også med bakgrunn i at de blottla den totalitært utøvende statsideologien. På denne bakgrunn er det med stor glede og takknemlighet man får lese et slikt verk av en bok som blottlegger ideologier og hjelper leseren til å oppdage hvordan han skal tenke sant. Sannheten er ikke relativistisk, men absolutt. Det er å håpe at det norske kristenfolk vil spre denne boken utover både i bønn og arbeid - når de igjen får se hvilken arv vi har og hva som er i ferd med å gå tapt. Jeg tror både leg og lærd vil ha glede av boken. Den åpner en dør til de tanker som igjen kan redde Norge og verden fra de alvorlige problemene vi er på vei inn i.
Opdahl avslutter boken med et sitat av Norges Kong Haakon: "- Det er bare gammeldags, god kristendom som kan redde verden i denne tid. Vi må vende tilbake til de kristne verdier som hele vår kultur bygger på."
Denne boken bør leses av de som vil ha en solid idéhistorisk oversikt som man meg bekjent skal lese mange bøker for å få - og vi kan med bakgrunn i boken si med E. Berggrav - Et skip kan ikke forankres i selve de bølgene vi skulle sikre det mot å bli tatt av.

Kampen om menneskerettene er ”Norges lærere tilegnet”, slik det står i boken. Den burde finnes i alle skole- og universitetsbiblioteker og benyttes flittig. I forordet til boken skriver biskop Fjellbu - I en tid som kan friste til mismot, kommer denne bok som en god gave. Den stimulerer oss til ikke å gi tapt, til ikke å tvile på sannhets sak.
Det som kan savnes i denne boken er et breiere oppgjør med det katolisismen har bidratt med i historien, men den som trenger mer slik informasjon kan lese ”Moskva – Rom” av Olav Valen-Sendstad.

Last ned boken, her. (7,53 MB)