Bibelbeltets folk i nye kamper? Har Herren ennå en løsning?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.04.17

I det følgende skal jeg skisse en merkelig utvikling og ledelse gjennom en del sentrale kamper som utviklet seg her på Sørlandet - etter at jeg kom tilbake til mine hjemtrakter i hjertet av Agder. Her hvor så mye godt utviklet seg for landet vårt - fra Hauges besøk i 1804 og opp til nyere tid. Del av Bibelbeltet er det, med det gode budskap til verdens ende. En Guds finger?

Til Etiopia med sult, revolusjon og profetioppfyllelse.

Den første store tørke og sultkatastrofe rammet Etiopia i 1973 - og med den fulgte revolusjonen og det eldgamle keiserdømme gikk under - sosialistene overtok makta. Jeg landet på Bole airport den dagen de tok keiseren, 12. september 1974. Kallet til meg kom på det verst tenkelige tidspunkt. Familien var returnert fra oppdrag i Tanzania 1969/70 p.g.a. at min bror omkom og kona satt igjen på garden alene med tre små barn og min gamle mor som var misjonærenke gjennom mange år. Vel hjemme, i jobb som Herren la godt til rette - bygd nytt hus og installert familien - så kommer brevet fra misjonssekretær Vinskei. Jeg la det til side med et smil. Jeg hadde kone og tre småbarn selv - men uroen steg - og til slutt måtte vi søke råd hos Einar Lundby som ga oss et bibelord og marsjordre til en "forbigående tjeneste" som "Development sec." ved Syd Synoden i Mekane Jesus kirken med kontor i Awasa, mens familien måtte være alene i Norge. Det ble masse reisevirksomhet for å kartlegge sultsituasjonen, naturresursene o.a., samt planlegging av utviklingsprogrammer. Det ble gjort og avsluttet med en oversiktstur med landbruksdirektør, statsråd Trygve Haugeland høsten 1975.  I tiden i Etiopia fikk jeg også en underlig opplevelse av Esaias 43 og de etiopiske jøder som jeg måtte hjem og vitne om. Profetienes oppfyllelse!  Herren var i virksomhet etter sine løfter!

Til Norge igjen og ny strid

Så hjem igjen til fredelige Koklebygda - trodde jeg. Men jeg hadde vært dypt involvert i politikken som v.m. til Stortinget, n.form. i Skolestyret m.m. Sosialistene - de revolusjonære - som jeg hadde fått mer enn nok av i Etiopia - hadde begynt en ille familiepolitikk som var varslet i Familiemelding av 1973/74. Etter det ynglet familielovene. Det oste kulturrevolusjon. Jeg las, klipte innlegg og skrev. I januar 1978 ble jeg, unge mannen, bedt om å tale om Likestillingsloven for årsmøtet til tillitskvinnene i Agder Bondekvinnelag. Jeg stilte med manus, "Familien, staten og nye lover." 60 kopier og har aldri opplevd maken. De jordnære bondekvinnene forstod, og jeg måtte opp å lage 60 kopier til - og de sørget for spritduplikering osv. Det spredte seg som ild i tørt gras - som feide utover Norge ikke minst da blinde cand. theol Øivind Andersen, men også sjefsredaktør Arthur Berg m.fl. ga det kraftige anbefalinger. Så ble det 1 1/2 års reisevirksomhet på fritid og kveldstid over hele Sør- Norge. Foredraget ble spredt i gode opplag både som kassetter og manus og referert til rundt omkring i media mange steder. Og det gikk ikke upåaktet hen hverken i himmelen eller på jorden syntes det.

Herren i virksomhet i Indre Agder

Men Herren hadde noe Han skulle ha gjort her i Indre Agder. Forkynnerne Gerhard Fjelde og Nils Kåre Strøm kom hit rundt 1979-80. Det brøt ut vekkelse flere steder på Agder, også her. De stod her i vekkelse i månedsvis, og mange mennesker overgav seg til Gud. Og nå hadde nok vekkelsen som kom og min foredragsvirksomhet rundt i Norge alarmert radikalismen, noe de nok likte ille dårlig både i Akersgata og de radikale pedagoger og folkeoppdragere.

Vi fikk samlet en stor flokk - i begynnelsen av Sternstriden i 1981 - som jeg nevner under - til et seminar på Evjetun leirsted om "Kampen for fedrearven" med sjefsredaktør Arthur Berg i spissen. Det samlet fulle saler og ble en god dag som nok også Fædrelandsvennen og raddissene merket seg - og det alarmerte dem selvsagt enda mer.

Men det var andre som også våknet og kastet seg over meg da jeg som n.form. i Skolestyret hadde fått rede på at de brukte det grove tyske bladet Stern i Ungdomsskolen. Radikalismen var nå på alerten. Da jeg så Stern - oste det av menneskeforakt - rimeligvis - for det viste seg at sjefsredaktøren var tidligere SS-offiser fra Balkan i 2.v.k. Han hadde en kollega Sassen som endog visste hvor Eichmann bodde og hadde lange intervjuer med han om Det tredje riket. Formannen og jeg tok det opp i Skolestyret og hevdet foreldrerett og folkestyrets rett til å få det bort, men slik gikk det ikke uten lang kamp, avisdebatt, rettssak og endog bok. Allerede i romjula samlet styret i det lokale lektorlag seg og fattet etter hvert vedtak om å starte injuriesak. Jeg hadde ikke kjennskap til det - men 2. Juledag er jo Stefanusdag, og under talen i kirken var det som noe som rørte og varslet meg så tårene kom. Og det ble 5 års knallhard strid i media og rettssal. Det ble godt avsluttet ved at Gud grep inn og "nappet teppet under bena" både på Lærerlag og Lektorlag (nå Undervisningsforbundet) ved at bladet Stern begynte offentliggjøring av Hitlers falske dagbøker. Snakk om "fake news". Sjefsredaktøren fikk sparken og flere journalister dømt, en til 4 års fengsel for fremming av nazisme. TV 2 kjørte 4 programmer om "Dagbøkene" - og det ble en forferdelig nedtur for de som kalte oss i skolestyret "brunskimret" og heiet fram  Stern som demokratiets vokter i Tyskland. Litt av en oppdrager og undervisingsgjeng. Forøvrig hadde Stern et opplag på 1,7 millioner og vi ble avbildet på lederplass under teksten: "Hekseprosessen i Evje." 

Den tyske ukeavisen Die Zeit skisserte dagbokskandalen slik i nr 19-1983:


Saken gikk sin gang gjennom fem lange år med bla. en tropesykdom som jeg hadde pådradd meg i Etiopia - og som det tok tid å finne ut av og bli kvitt og få kreftene igjen.

Akersgata kommer raddissene til unnsetning

Men nå var selvsagt Akersgata alarmert. Den gamle Venstreavisen kunne nok sin historie om hvor avgjørende viktig folkene fra Hans Nilsen Hauge tiden var fram til Bondetinget (1833), kampen for Formannskapsloven (1837), Konventikkelplakaten (1842) og da Jørgen Løvland fra Evje var sentral ved Norges frigjøring i 1905. Det var også andre sentrale herifra i oppgjørene da, i det hele fra Bibelbeltet. En rekke personer, solide haugianere og pontoppidanianere - erkekonservative troende. Huff og huff. Dette måtte undersøkes og evt. torpederes. Så kom kulturredaktøren Simen Skjønsberg i egen høye kulturpersonlighet med fotograf og blitzet og skrev 4 større og mindre førstesideoppslag i Dagbladet.
Her er titlene:

1. "Dagbladet i Vekkelsesland på Evje", 2. "Vekkelsen bruser på Sørlandet"  3. Sørlandet mørkner". 4. "Farvel til vekkelsesland. Menneskefiskerne foran, stemmefiskerne etter."

Merk deg - det begynner relativt pent - så blir Sørlandet mørkere enn det jeg trodde de alltid hadde ment det "Blide Sørlandet" hadde vært og som de gjerne reiser til i feriene osv. Men så slippes "katta av sekken". Det de var redd for var selvsagt landsvekkelse med røtter ned i de som skapte det gode kristne frigjorte Norge, men noe helt annet enn det Familiemeldinger etc. varslet om av kulturrevolusjon helt i i de tusenvis av norske hjem. Det ønsket ikke de seg - og her var det en rekke signaler på at "arven" kunne vekkes til live og alt settes i revers. Huff og huff. Her må det skytes fra hofta mot "stemme-fiskerne" som kunne få politisk makt og stoppe de kulturrevolusjonære prosjektene til Frankfurtherne i Akersgata m.m.fl. Slikt samfunn ville de ikke ha - nei, frigjort til det grenseløse uten den gamle og "rette frihet og orden" av "evangelisk-luthersk" rot.

Avslutning med håp

Så har nok det som skjedde vært en bremsekloss - altså "de som holder igjen" som Bibelen omtaler slike ubehagelige personer - men samfunn og kirke (prester og embetsfolk) har med lynets fart feid tilbake - ikke til de tilkjempede friheter fedrene kjempet fram i det nittende århundre og fastholdt dem - men tilbake til et samfunn ikke ulikt det samfunn og den kirke Hans Nielsen Hauge møtte og hjalp folket ut av gjennom  stor kamp og lidelse. M.a.o. så står vi og er i en ny stor "Kamp for fedrearven". Litt tilløp til ny reaksjon kommer fra kirke-kampen i Eiken og Byremo. Der satt da også en av fedrene, statsråd Bryggeså (1813-15) og ga oss fri nattverd og MF eksamensrett!

Men alt er ikke håpløst, fordi om det virkelig "mørkner" både her og der. Vi gjør som profetene - vi skuer bakover til hva Gud har gjort - og skuer framover etter Herrens redning. Vi taler frimodig til høy og lav - ikke minst om fedrenes store gjerning for oss. Hebreerbrevet 13. Og vi ber! Vi ber om røster og budbærere som frimodig taler Guds Ord inn i en frafallen kirke og et vaklende samfunn som må tilbake på "fjellgrunn" av Ordet og familien med mange barn - om det skal bestå. Og så kan det enda gang hende at Gud "napper teppet under bena" på disse som ikke skjønner at de ikke bare ødelegger landet for troens barn - men også skjærer av den greina de selv sitter på. Ikke minst sosiologiens grunnlegger, Max Weber, slår fast at det var protestantismen - særlig den i Norden - som skapte disse frigjorte, gode velstandsnasjoner ved å føre folket inn i sine jordiske kall og på himmelveien for evigheten.