Nasjonal-sosialismen og antisemittismen er ikke død.

Relatert stoff:

Anders Behring Breivik en sosialdarwinist

Fra Hiroshima(1945) til Osirak(1981) til Iran(2012)?

Nasjonal-sosialismen og antisemittismen er ikke død!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.04.12

På bakgrunn av Sternsaken i 1981-85 som undertegnede m.fl. hadde om det store tyske ukebladet Stern (opplag ca. 1,7 millioner, Europas største) og dets uhyggelige ideologi og menneskeforakt - er storoppslaget i Morgenbladet 5. jan. 2012 av særlig interesse. Spesielt fordi Sterns redaktør, Henri Nannen, var gammel SS-offiser og venn av Sassen. Begge dukker opp i denne artikkelen.

Det viser seg også at denne onde ånd ikke er død i Europa, men er en ond understrøm i europeisk åndsliv. Artikkelen er en 2,5 siders meget informativ artikkel av Kj. Fløgstad. Artikkelen heter: ”Farleg nær. Eichmann før Jerusalem.” Den var bygd på et stort bokverk (800 s) med samme navn skrevet av B. Stangneth. Boken er bygd på et stort anlagt intervju av tidligere SS-offiser Willem Sassen som han hadde med Eichmann i sin leilighet i Buenos Aires i Argentina. Samtalen er nedfelt i 25 timers tape-opptak og ett tusen tre hundre sider med utskrift i de såkalte Sassenpapira. Dette er ”hovudkjelda for å forstå massemordaren”. Den viser oss tyskernes og Eichmanns store verdensbilde, djevelske ideologi og vyer for ”Det tredje riket” – som de hadde et ikke ubegrunnet håp om å gjenreise i moderne tid etter nederlaget i 2. v.k.

Men i Jerusalem stod Eichmann fram som en underordnet kontorist og ikke med den sannferdige historien som kommer fram i det nevnte intervju og som hans folk ønsket å arbeide videre etter om de igjen fikk makten. De skriver: ”I følge Stagneth var Eichmann i Jerusalem ei vel instruert maske som gøymde den historiske Eichmann for sine israelske dommarar.” Det store intervjuet med Sassen forteller noe helt annet. Det forteller om deres uhyggelige tankeverden de arbeidet etter og som antagelig skulle danne basis for evt gjenreisning.

Hvem var Eichmann?

Boken gir et interessant bilde av Eichmanns (f. 1906 i Tyskland, men voks opp i Østerrike) vei mot makten. I 1932 kom han med i NSDAP og i SS og fra 1934 i sikkerhetstjenesten SD. Dette hyste både ”verdensanskuelseseliten” og maktinstrumentet. Systematisk bløffet og arbeidet han sin vei til toppstilling og ble ”andletet til Hitlers jødepolitikk”. Wannsee-konferansen om ”Den endelige løsning av jødespørsmålet” ga han den helt sentrale rolle i arbeidet med direkte adgang til Himmler. Han fartet over hele Europa – men misset med de danske jødene som han opplevde som et personlig nederlag, men dødsmarsjen til de ungarske jøder anså han som et ”mesterstykke”. Et uhyggelig vesen, verdensbilde og tankegang!

”Det tredje riket bryter sammen”

I Nùrnberg (1945) svevet hans onde ånd over rettssaken, men selv hadde han greidd å skjule seg, inntil ”få år etter den andre verdskrigen vart det eit utbreidd syn i den katolske kyrkja at det måtte bli slutt på forfølginga av gamle stornazistar. Alle gode krefter måtte samlast i kampen mot den gudlause bolsjevismen. Her hadde føringseliten fra Det tredje riket høg kompetanse.” De skriver videre: ”Med ny identitet, Raude Kross-pass, fagmessig forkledning og med god hjelp av gudfryktige katolikkar reiste Eichmann gjennom Tyskland, Austerrike og Italia til Genova, der han gjekk om bord i eit passasjerskip som førte han trygt til Argentina.” Der stod en rekke av de ”Alte Kameraden” og tok i mot han med stor glede, og han kunne igjen være den store herremann og leder– etter hvert med jobb i Mercedes-Benz i Argentina.

Nazi-miljøet i Argentina

Her var de samlet en rekke av stornazistene som var blitt hjulpet ut av Tyskland til ”sikker” havn i Argentina. Her drømte de – og ikke uten en viss realisme – om å komme tilbake til Tyskland for å gjenreise ”Det tredje riket”. Artikkelen sier: ”Over 800 s. viser den ferdige rapporten at U.D. villig hadde gjort seg medskuldige i alle sider ved den nazistiske brotsverka mot folkeretten, også utslettinga av dei europeiske jødane. Etter nokre års karantene heldt dei same embetsmennene fram med å dekka fortidas synder og styra utenrikspolitikken i den nye Forbundsrepublikken.” Deres øvrige detaljerte dokumentasjon er forferdelig! De måtte dekke både folk og ideologi – til de igjen kunne gjøre ”storverk”.

”Eichmann var ”den einaste som har fullt oversyn over den ”endelege løysinga.” Fedrelandsmoral, og ”blodets stemme” er grunnlaget for det han utan ironi kallar ”mordar-arbeid”. Språket følgte med i avgrunnen.” I de nevnte intervjuene sier Eichmann også: ”Det var eg som transporterte jødane til slaktehuset” og ”Alt i alt angrar eg ingenting.” De drev på med historierevisjonisme, men ”ikkje berre Eichmann skreiv brev til Adenauer. Så utruleg det kan høyrast, tenkte miljøet rundt dei to samtalepartnarar (Eichmann og Sassen) på å venda tilbake og på ei mulig ”andre maktovertaking.” For i Tyskland hadde de ”fleste krigsforbytarane fått nåde og var sett fri” Artikkelen har en rekke dokumentasjoner på det. Ikke engang den tyske ambassade i Argentina viste noen særlig iver i å finne nazitoppene. Men da Eichmann ble tatt av jødene, fikk de farten opp i beskyttelsene av nazistene, forteller artikkelen.

Etter hvert følte Eichmann seg for trygg, og jødene fikk nyss i han og tok han til slutt.

Intervjuene av Eichmann som Sassen gjorde

Det er uhyre interessant at denne gamle SS-toppen Sassen i Hitlers propagandaavdeling var tidligere medarbeider av Henri Nannen – også tidligere SS-offiser – nå sjefsredaktør av Europas største ukeblad: Stern med et opplag på ca. 1,7 millioner. Han fikk ”førsteretten på stoffet” som Sassen hadde laget med Eichmann – mannen som hadde det ”fulle oversyn over ”den endelege løysinga ” Fedrelandsmoralen og ”blodets stemme”” – denne sannhet som de nok ville bruke til gjenreisningen av ”Det tredje riket” om anledningen bød seg, men som i stor utstrekning ble skjult i rettssaken i Jerusalem. De hadde likevel nok på Eichmann til å dømme han til døden. Men ånden og kreftene fortsatte sine onde fremstøt i Europa som en giftig understrøm. Olav Valen-Sendstad er den som best har forstått disse ideologiske strømmene og beskrevet dem i heftet ”Moskva Rom. 14 epistler om - - -” Fjorten artikler trykt i Dagen. Du kan Google heftet - som anbefales på det beste til grundig studium.

Senere fremstøt i Europa.

Som jeg nevnte innledningsvis, så har jeg holdt et våkent øye med de nasjonal-sosialistiske kreftene etter den forferdelige ”kollisjonen” jeg fikk som nestformann i skolestyret i Evje og Hornnes kommune. Vi ble informert om at en adjunkt brukte Stern i undervisningen – hele bladene. Da jeg fikk se dem, så jeg de oste av menneskeforakt og ville ha dem vekk fra undervisningen ved et vedtak i skolestyret. Dr. avhandlingen om Stern som Olav Gran Olsson sendte meg fra Bonn, dokumenterer dette fullt ut. Imidlertid fikk vi ikke anledning til å behandle saken i Skolestyret - for Lektorlaget (nå Undervisningsforbundet) og Lærerlaget gikk til angrep på formann og nestformann med det samme, og det endte med stor uthegning i de lokale og nasjonale media endogtil på lederplass i Stern. I retten vant vi de viktigste områdene.

Sjefsred Arthur Berg kunne opplyse oss at ”Henri Nannen” var konform nazist. Han syntes det var godt gjort å snurre 180 grader rundt med smilehullene i behold. (etter minnet) Skolestyrets formann og nestformann ble beskyldt for å være ”brunskimret” konservative – dette sa noe annet. Imidlertid forsvant smilehullene fort – da journalisten Heidemann som dyrket naziminner – kom med Hitlers falske dagbøker og H. Nannen offentliggjorde dem. Det ble verdens største medieskandale. Nannen og flere redaktører måtte gå, og Heidemann fikk 4 års fengsel for forsøk på å fremme nazismen. I ”Sternboka” kan du lese mer om dette på www.Kommentar-Avisa.no. TV2 kjørte senere fire kvelder med storoppslag om Dagbøkene – noe som ikke kunne falle de radikale særlig i smak.

Andre eksempler

Den såkalte historiker Irving fra England er et annet eksempel. Han har skrevet en rekke bøker hvor han bl.a. fornekter Holocaust. Han pleiet omgang med ny-nazister i Østerrike, og hans opptreden der brakte han i fengsel. Han var sistemann til å godkjenne Hitlers dagbøker som ekte!

Den jødiske historiker Deborah Dibstead skrev om han i en bok som kom ut i USA. Da den kom ut i England, reiste Irving injuriesak mot henne og tapte på alle pkt. Dommeren bemerket bl.a. at han ingen ære hadde å tape. Saken er fyldigere omtalt i forordet til nevnte Stern-bok.

Irving ble sågar innbudt til Litteraturfestivalen i Norge et år og skulle tale om et tema som hadde med løgnen å gjøre. Det skulle denne mannen gjøre som fornekter Holocaust! Det ble det bråk av, men så vidt jeg husker, fikk han uttale seg på TV2!

I Tyskland fikk vi for noen år siden en vond sak

hvor Kohl hadde besøk av Ronald Reagan. De skulle avlegge et æresbesøk på en kirkegård hvor det også lå en rekke SS-offiserer. Elie Wiesel rykket ut og ba dem innstendig ikke å gå inn p.g.a. signaleffekten, men ble ikke hørt. Flere slike leie signalepisoder kunne vært nevnt.

Nasjonal-sosialismen, Darwin og Breiviksaken

Nasjonal-sosialismen bygger på og henter mye av sin rasetenkning, menneskesortering m.m. fra darwinismen. I flg. Journal of Creation (Volume 26, Utgave 1, April 2012, s 48-53, store artikkel om massemorderen Breivik – så bygde også han – i flg. Breiviks manifest – på Darwins teorier. Creation kommer ut i en rekke engelsktalende land og er absolutt seriøst.

Antisemittismen
som igjen løfter sitt uhyggelige gifthode i Europa, har ganske sikkert sine røtter ned både i Darwin og de ideologiene som bygger på hans Gudsavvisende teorier. Europa er under full oppløsning - styrt av internasjonalister og globalister som omfavner ideologiene, bekjemper sann kristendom og styrer økonomi mot kaos, arbeidsløshet og sammenbrudd. Det gir farlig grobunn for nettopp ropet på ”den sterke mann” og slike onde ideologiske krefter som langt fra er døde – men ligger i folkedypet, klar til å blomstre opp den dagen de evangelisk – lutherske krefter fra Worms er svekket eller ikke levende i blant oss lenger. Om disse ideologiene er svarte, mørkeblå, rød eller grønne – spiller ingen rolle. Deres Gudsavvisning og menneskeforakt er den samme og dermed familie- og nasjonsoppløsende. Be med oss for Norge over 2. Krønikerne 20 .