Relatert stoff: Nasjonal identitet og nasjonalstaten. 17. mai – en nasjonaldag i trå med bibelsk tenkning! (Se spesielt «Grunnloven
og naturretten» av J I Holm.)
Styrt utenfra med makt – eller innenfra
i frihet
Noe av historien bak Norges Grunnlov.
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.08.13
De gamle grekere kunne en del tenkning og filosofering – de
store demokrater var de dog ikke selv om de fleste vil utnevne Hellas til
demokratiets vugge. Den befinner seg et helt annet sted og det er i de gamle
Nordiske vikingssamfunn med deres tingsystem. Det skriver i alle fall professor
T. Titlestad i sin meget interessante bok: ”Norge i vikingtiden. Våre
historiske og kulturelle røtter.” På s. 24-25 skriver han:
”Fra generasjon til generasjon førte de gamle nordmenn videre de urgamle
germanske idèene om lov og folkestyre, et system som romeren Tacitus berømmer.”
Sistnevnte omtaler tingssystemet allerede i år 98. Ingen vet hvor gammelt
systemet er – men det er et eldgammelt system. ”Det greske demokrati, derimot,
må sies å ha hatt et revolusjonært preg. Det skapes under Kleisthenes ca. år
Men grekerne hadde i alle fall forstått noe om hvordan det hele fungerte når de sa at: etter demokrati (folkestyret) kommer kaos, og etter kaos kommer diktatur.” De hadde tydeligvis forstått at folkestyret avhenger helt og holdent av (menneskesynet) hvordan mennesket var forankret inne i seg, tenkte og handlet. Var det styrt innenfra av en absolutt autoritet med gode verdier og holdt seg unna å ta seg til rette ved revolusjoner og lignende – ville det være mulig å opprettholde et godt folkestyre i fred og frihet.
Om man derimot begynte på en av de mange former for –ismer
som egoisme og fjernt fra Sann kjærlighet og beveget seg til solidaritet
og fellesskapsegoisme og videre til
nasjonalisme og videre til de mange –ismer man kan tenke seg – så begynner
kaoset å bre seg. Et ordnet,
velfungerende samfunn – av å finne sammen – er helt avhengig av en RETT frihet
og orden som er akseptert – helt inn i hjertelivet av det store flertall – som
Norge fikk oppleve det i det nittende århundre og har god erfaring for i over
1000 år.
Interessant i denne sammenheng er det å studere Johannes Åpenbaring og Bibelen hvorav den siste sier at i de siste tider skal ”kunnskapen bli stor, og kjærligheten bli kold hos de fleste.”
En del fortolkere forstår Johannes Åpenbaring slik at de 7 menighetene står som eksempler for forskjellige tidsavsnitt av utviklingen fram til endetiden. Da blir Laodikeamenigheten den siste – altså vår tid – som preges av kamp for demokrati, men ikke noe godt demokrati. Det underlige er at Laodikea også betyr: demokrati – folkestyret. Og her har altså folket presset ut Jesus av samfunn og menighet og overtatt selv med alle mulige selvrosende ord om seg selv. Ydmykheten er forsvunnet, den som gjør at man mottar velsignelse og nåde. Og selvskryt skal en som sagt høre på for ”det kommer fra hjertet,” men ikke det hjerte som hører Herren til. Ordene lyder slik om denne selvrosende menigheten i Johannes Åpenbaring kp. 3 som man finner mange av i dag:
”14 Og
skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det
troverdige og sanndrue vidne, ophavet til Guds skapning: 15 Jeg vet
om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller
varm! 16 Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil
jeg utspy dig av min munn. 17 Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er
ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18 så råder jeg dig at
du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat
du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og
øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se! 19 Alle dem
jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig! 20
Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da
vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. 21
Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har
seiret og satt mig med min Fader på hans trone. 22 Den som har øre,
han høre hvad Ånden sier til menighetene!
Den enste trøst i dette uhyggelige Ordet, er at Jesus ikke
hadde gitt dem helt opp. Han står for døren og banker – med Sitt Ord. Hører man så kan det skje store ting. Vi ser
det på menigheten foran, Filadelfiamenigheten – som kanskje kan sammenlignes
med tiden med de store misjons-landene og misjonstidene som vi gjennomlevde i
de tidligere århundre. Hva karakteriserte dem? Jo dette:
”7 Og skriv til engelen for
menigheten i Filadelfia: Dette sier den
Hellige, den Sanndrue, han som har Davids nøkkel, han som lukker op, og ingen
lukker til, og lukker til, og ingen lukker op: 8 Jeg vet om dine gjerninger;
se, jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til; for du har
liten styrke, og har dog tatt vare på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. 9
Se, jeg lar nogen av Satans synagoge komme, av dem som sier de er jøder, og
ikke er det, men lyver. Se, jeg vil gjøre så at de skal komme og falle ned for
dine føtter og kjenne at jeg har elsket dig. 10 Fordi du har tatt
vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri dig ut fra den prøvelsens stund
som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden. 11
Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone! 12
Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal
aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på
min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud,
og mitt navn, det nye. 13 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier
til menighetene!”
Filadelfiafolket var styrt innefra fra et ydmykt hjerte- og tankeliv, fordi de hadde et helt annet syn på seg selv – et syn som tok vare på Ordet og klynget seg til det i sin litenhet og svakhet. De får denne karakteristikken: ”du har liten styrke, og har dog tatt vare på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Foran dem satte Herren en åpnet dør som ingen makt på jorden kunne lukke til i alt deres virke. De bygde frie riker, velstands riker og store misjonsbaser også fram til vår tid.
Men nå – ja, hva nå? Hva styrer vi mot nå – med de generasjonene som nå oppdras uten Gud og til lystenes opprør. Vel vi glemmer ikke at det dreier seg om gode folkestyrer, eller kaos som helt sikkert kommer til å rope på den sterke mann og diktaturet er et faktum. Hva slags farge det har og hvilke –isme og ideologi det er bygd på spiller liten rolle – når vi har mistet det frihetens fundament som ga oss frihet til å styre innenfra og opprettholde fred og broderskap i et folkestyre bygget på den Sanne frihet og orden.
Takk og lov kan vi uansett hva som skjer se fram til Fredsriket med lov fra Jerusalem og Fredsfyrstens styre. Se profeten Mika kp 4.