Stortinget og andre om selvforsyning og landbruk
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
- 06.12.13
Man undres når man leser Nationen nett på
morgenkvisten den 05.12.13 Det mest nærliggende spørsmål er om ”den høyre hånd
ikke vet hva den venstre gjør?” Her står det bl.a. å lese:
”Samlet næringskomité vil øke
selvforsyningen av matvarer. Stortingets næringskomité står samlet om at norsk
landbruk skal øke matproduksjonen, med mål om å øke selvforsyningen.”
”En samlet komité viser til at «det er bred enighet om at norsk landbruk skal
ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning».
Og hør her:
”Det er i flertall på Stortinget, med støtte fra regjeringspartiene Høyre
og Frp, i at:
* Lønnsomheten i landbruket må styrkes.
* At det skal legges til rette for en variert bruksstruktur.
* At det skal legges til rette for økt rekruttering.
* At RÅK-industrien (produsenter av ferdigmat, dvs. foredling av
landbruksprodukter)
er avhengig av ordninger som utjevner
forskjellene mellom norske og internasjonale råvarepriser.”
Ja, hva skal man tro?
Når samme avis bringer til torgs at
hver femte bonde vurderer å legge ned eller trappe ned. Vi er allerede nede i
litt over 40 000 bønder. Samtidig reiser statsråder i kø til EU og tilbyr
reduksjon av ostetoll og kanskje andre tollsatser. Odelsretten og
prisfastsettelse på garden er under vurdering av de frie markedskreftene som
skal gjøre alt så bra – selv om sentralbanksjefen i USA Greenspan på slutten
innrømte: ”Jeg tok feil.” Skjønner man ikke sammenhenger lengre?
Så
gyver man løs på tusenvis av høyproduktiv
god jord i de beste klimaområder og vil bygge dem ned selv om landet flommer over
av allerede
etablert butikkarealer.
Så
prøvde Vedum å sikre oss et visst kornlager
av såfrø – hvilket vel ble ordnet. Deretter budsjetterte han ca 5 millioner som
en start på gjenoppbygging av kornlagrene som Øyangen (Ap, da G H Brundtland
var Statsminister) raserte i begynnelsen av nittiåra. Hun fikk visst 1 milliard
for matsikkerheten vår. Statsministeren mente vi hadde penger nok, så vi ville
alltid kunne få kjøpt mat. Det er mange år siden seriøse røster i Norge hevdet
at det langt fra var sikkert. Både underskudd, politiske preferanser etc kunne
gjøre at på tross av pengene fikk man ikke kjøpt mat. Kornet er sentralt i
verdenshandelen med mat – men det er ikke mer enn ca 10 % av verdens
kornproduksjon som når verdensmarkedet. Resten spises lokalt.
Vet
ikke Næringskomiteen noe om dette på Stortinget? Hadde de visst eller villet
vite eller turd kommentere det - måtte de ha klemt til så det fikk politiske
konsekvenser. Men det blir vel som en gammel ordfører sa det: ”Dei skjønar ikkje før dei svelt.”
At dette kan fortsette, skyldes kanskje først og fremst at
landbrukets ledere ikke makter å sette landbruket – denne fundamentale
næringa for nasjonen - inn i de store rammene av historisk og samfunnsmessig
betydning. Ikke har de budskapet og heller ikke når de ut til folk i de
brede lag. Det kunne de gamle bondehøvdingene og fikk gjennomslag. Før det skjer
vil vi fortsette å tape de fleste slag – som også folket til syvende og siste
vil måtte ta konsekvensen av og lide under.