Staten med sekulært livssyn – hvor bærer det hen?

Relatert stoff:

Noe av historien bak Norges Grunnlov.

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.03.13

Den norske stat har siden 1814 – og egentlig lenge før det - vært oppbygd og drevet på Grunnloven av 1814 og dens § 2, den evangelisk-lutherske lære.

I statlig sammenheng hadde det for så vidt ikke noe med den kristne tro å gjøre, men lovens – de ti buds – bruk i staten. Særlig dreier det seg om lovens andre tavle. Fellesskapet mellom stat og kirke baserte seg på at staten forpliktet seg til å håndheve og beskytte denne basis og kirkens virksomhet – uten å herske over den. (Se Kirkens grunn) Men ved økende frafall fra ”den evangelisk-lutherske lære” forstod man mindre og mindre av hvordan dette fellesskapet skulle fungere. Kanskje var det til slutt bare Kong Harald som skjønte funksjon og sammenheng. Politikerne og prestene falt for den klassiske maktkamp at kirken blandet seg på en feil måte i politikken (det verdslige regiment) og staten blandet seg på feil måte i det åndelige regiment. Så fikk vi ei samrøre til skade for begge parter – og ikke minst for folket. Sterke ideologiske krefter drev dette fram og arbeidet systematisk for å danne en stat basert på et sekulært livssyn – hva nå det måtte være.

Skal man prøve seg på en definisjon – må det først dreie seg om en stat som har avskrevet Gud og den åndelige verden.

Så kan man tenke videre på om denne sekulære stat skal være verdiløs og bare legge til rette for religionene som er likestilt i deres multikulturelle og multireligiøse samfunn – eller de skal stille opp verdier og grenser for disse religionenes virksomhet i det private og det offentlige rom. Å slippe fram avguderi er farlig samme hva man kaller det for Gud er Gud for begge regimenter og kun Han gir oss den rette frihet og orden.

Ja, her mangler det mye på definisjoner og klarhet fra den styrende ”elites” side. I første omgang kan det se ut som de bare er ute etter det som Salme 2 taler om: ”Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede; La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!” Her vil man ha frihet uten å tenke grundigere gjennom at skal liv og samfunn fungere med bærekraft, må det baseres på en RETT FRIHET og ORDEN – ellers vil det like lite som skaperverket for øvrig fungere om livslovene ble oppløst. Det vil ende i kaos og deretter i diktatur med den sterkes rett. Her råder ikke lovene lenger – her er retten av gode lover avsatt og makten rår som i Hitlers rike. Ronald Fangen sa at det gikk kaldt nedover ryggen hans da han hørte Hermann Göring fortalte tyske toppjurister at nå gjaldt ikke lenger objektiv rett i Tyskland – nå var det Hitlers vilje som var lov!

Nå tror man egentlig ikke at ”eliten” er så totalt uten mål og hensikt. Saken er vel heller den at de med denne ”kulturterror” (Frankfurtskolen) de har drevet med lenge har en mer eller mindre skjult agenda som de nå vil innføre i det ryddede rom hvor den rette ånd regjerte. Og denne deres nye basis har lite eller ikke sine røtter i Vestens gamle tre røtter i Athen, Rom og Jerusalem. Deres ideologi har røttene ned i den franske revolusjon med ”frihet, likhet og brorskap” – et slagord som var rappet fra kirken hvor det lød: ”Frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom menneskene”. Her var Gud med – men ikke i revolusjonens røst. Karl Marx sugde av dette opprøret og evolusjonslæren som han priste Darwin for. Han mente Darwin la fundamentet for hans samfunnslære og da uten Gud.
Ny-marxistene i Frankfurterskolen så at man fikk ikke endret mye bare med å endre produksjonsmidlene – men måtte fjerne de kristne hjerter og skape den kommunistiske mann og helst alle så like som mulig. Det prosjektet samlet Ap`s radikalere som n. formann Edvard Bull m.fl. seg om, og 68-tterne fulgte det opp med makt og iver. Det kanskje dypeste og farligste her har kanskje Finn Jor satt i fokus når han i ”Kong Haralds Nei” sier at evolusjonslæren var ”jordskjelvet” i norsk åndsliv. Den avsatte Gud i samarbeide med den suksessrike naturvitenskapen som nå med den ”Biologiske tidsbombe” utvikler et dyrisk rike som Romerbrevet 1 forteller oss det. Det blir et perverst rike og kultur uten bærekraft, fremtid og håp. Alt for mye av lover og livsførsel peker den veien at menneskelivet går mot å skape en identitet i dyrets bilde.

Når kristendommen taler om en Skaper som skaper alt såre godt, syndefallet ved Adam og Eva, menneskets utvikling fram til Guds Sønn – den andre Adam skapte en ny vei fram til Gud og Hans kjærlighet og ga håp. Altså en livets og kjærlighetens linje. I stedet kommer millioner av år med kamp og død og den sterkestes rett og overlevelse. Noen Adam og syndefall er det ikke plass til og derfor heller ikke noen kjærlig Gud som finner en vei for det falne menneske fram til et evig liv med håp. Nei, her fortsetter dødens vei med en evig kamp og død, kamp og død i nye millioner av år uten håp. Det er selve motoren, prinsippet i utviklingen. (Se Kolossenserbrevet 1, 15-16)

Det skulle undre meg mye om ikke dette blir konklusjonen på det synet på livet til den sekulære stat. Tror noen dette blir en stat som gir den RETTE frihet og orden som tar vare på menneskelivet som mer verdt enn hele verden – fra vugge til grav? Det tror ikke jeg, og en slik kultur håper jeg det norske folk sier et rungende nei til og kjemper for å beholde det fedrene bygde opp. Konf. Hebreerbrevet 13.