Mat til
eldre – Hva skjer med appetitten?
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit,
i www.Kommentar-Avisa.no – 20.02.13
Det er for flere et kjent fenomen at en del eldre får
problemer med matinntaket også pga manglende appetitt. Men hva skyldes
manglende appetitt spurte en kar her om dagen? Er det mentalt eller fysiologisk
betinget undret han seg. Dette er jo viktige spørsmål for både helsevesen, men
også for de som bor hjemme i det ganske land og for den det gjelder selv.
Svaret kan vel være et både og, men det helsevesenet
først tenker på og undersøker er om det kan være forhold som ikke har direkte
med psyken som primær årsak å gjøre.
For å gi et svar på
spørsmålet om årsak til manglende/redusert appetitt skal vi henvise nedenfor
til noe stoff om saken:
Ernæringsmessige utfordringer
ved aldring – se side 8
Eldre
- mindre matlyst
- noen viktige avsnitt
fra oppslaget er sakset nedenfor (understrekninger av red.)
«- Er det så at matlysten blir mindre med årene?
- Ja, ofte kan det være tilfelle. Dette skyldes gjerne at en del eldre har
plager eller lider av kroniske sykdommer som fører til dårlig appetitt.
I tillegg går en del eldre på medisiner hvor manglende matlyst kan være en
bivirkning. Andre igjen lider av underernæring og/eller vekttap. De kan
rett og slett mangle tiltak til å lage seg mat. Dette kan være tilfelle for
mennesker som lider av depresjon og ensomhet. Det at mange eldre har dårlige
tenner, gjør ikke situasjonen bedre. Da kan det være lite lystbetont å
tygge seg igjennom brødmat. Men for denne gruppen finnes det heldigvis
alternativer, påpeker Astrid Løvik. - Havregrøt, flatbrødsoll, frokostblanding
med melk og melkering er ofte lettere å få i seg enn brød. Da får man i seg
næring og går ikke så mye ned i vekt. Dette er viktig, da et stort vekttap i
seg selv gjerne fører til dårlig matlyst. Det er en god vane å gi pasienten
mye å drikke. Når du serverer maten, er det viktig at porsjonene er
små. De kan for eksempel være det halve eller en tredjedel av en
normalporsjon. Den det gjelder bør spise fire faste hovedmåltider hver dag og
gjerne ett eller to mellommåltider. Maten bør være lett å tygge og lett å
svelge. Når det gjelder ”skje-mat”, som for eksempel grøt, er det viktig at
selve konsistensen er tilpasset pasientens ønsker og smak. For å sikre at
pasienten får i seg de viktigste mineralene og vitaminene, må måltidet bestå av
flere komponenter. Jeg kan ta et eksempel. Havregrøt med sukker, kanel og et
lite smørøye, melk eller yoghurt og frukt- eller bærjuice blir til sammen et
velbalansert måltid. Tanken her er at det totale næringsinntaket vil øke
hvis hvert måltid er variert og består av flere komponenter. Da fristes man
oftere til å smake
- Bør man pynte maten?
- Det er viktig at maten er pent og appetittvekkende anrettet. Hva man liker,
er så individuelt. Spør pasienten hvordan han ønsker at maten blir servert.
Skal den være pyntet med druer eller paprika? Skal den serveres sammen med en
salat? Hvordan vil han eller hun at bordet bør være dekket?
- Men hvis vedkommende ikke spiser noe av maten?
- Da skal vi finne ut hvorfor vedkommende ikke har spist av maten. Forklaringen
kan være enkel. Oftest er årsaken at porsjonen som ble servert var altfor stor.
Dersom maten og porsjonen blir tilpasset til personens matlyst og tilstand, vil
maten som regel bli spist. Dersom personen spiser altfor lite, kan man ty til
næringsdrikker som et supplement til maten. Noen av disse drikkene, som du
blant annet får kjøpt på apoteket i 2 dl pakninger, dekker behovet for de
viktigste vitaminene og mineralene dersom inntaket utgjør tre porsjoner per
dag. Slike drikker kan også være et viktig proteintilskudd til personer som
spiser lite.. Men varierte måltider er og blir grunnmuren i all god ernæring.
Det er ikke gunstig å gå for lenge uten å spise, avslutter Astrid Løvik.»
Avslutningsvis
- vil
vi minne om en oppskrift som nok holdt
livet i akutte faser for flere eldre, samt andre med tilsvarende symptomer: