Kristus og rovdyret
– Hedmark plages av rovdyr

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.08.13

I Bibelen betegnes fremveksten av rovdyr i en nasjon med at nasjonen er under Guds dom. Hunger, pest og krig er andre slike domsakter. Etter syndefallet i Edens have kunne ikke lenger løven og lammet beite sammen, ikke før i tusenårsriket skal naturen igjen være slik i tusen år før den endelige dommen over jorden avslutter denne tidshusholdning.
Men så er det altså noen få som vil trosse dette faktum og mot all fornuft og bibelsk tekning nettopp både innføre og oppformere rovdyr som selvsagt ikke kan leve sammen med bufe.

Så leser vi altså nå fra Grue på Hedmarken følgende i Nationen nett 5.8.13:
"Kirken var valgt som møtelokale fordi arrangørene ville ha sannheten fram fra alle partier. - Vi forventer at ingen tør lyve i kirken - ei heller komme med tomme valgløfter, het det i invitasjonen."
Og en av initiativtakerne, Merete Furuberg i Bonde- og småbrukarlaget, har altså trekt inn i kirkerommet med begrunnelsen over og med vegger prydet av Kristusbilder og med viktige bibeltekster på veggene. I bakgrunnen på bildet av politikerpanelet står ordene fra Matteus 18,3: «Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.»

Jeg tror dette er mer enn en tilfeldighet at en trekker inn i det vigslede kirkerom – en øyner nå en håpløs kamp mot makter og myndigheter i denne verden og intuitivt – ut i fra at man er skapt av Gud og er urolig til en finner hvile i Gud – ser man at kampen ikke kan vinnes av egen kraft. Her står det andre krefter i mot – krefter fra Ondskapens avgrunn. Man sier nok at Gud ikke finnes, men opplever at ondskapen er så forferdelig at en ikke kan drive vanlig sauedrift i et land som Norge – og heller ikke få hjelp av myndighetene til å ta hånd om ondskapen i tråd med Grunnloven (bl.a. § 105) og Bibelen den ble tuftet på. Så kanskje ser vi nå en spe begynnelse til noe av det samme det ble fortalt om under 2. vkr her i Norge, da kristenfolket ble kontaktet* for Ondskapen var så stor at mange skjønte at Guds inngripen var det eneste som kunne redde oss. Gud grep også inn da omkring 500 000 tyskere forlot landet vårt, de kunne lagt det hele i ruiner, men gjorde det ikke.

Bibelen gir myndighetene følgende mandat, Romerbrevet 13, 3-4:
«For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.»
I dag styres myndighetene altså på tvers av Guds bud bl.a. med å drive bønder fra næring og gård.

Det må et under til/en vekkelse der Sannheten igjen kan frigjøre makter og myndigheter slik at de gir lover som også bønder, bærplukkere, jegere og egentlig alle kan leve med. Det er ikke Guds mening etter syndefallet at mennesket skal la seg drive bort av rovdyr.

I dag lyver til og med prester i kirken, der forregner nok Furuberg seg – men Kristus er den samme og Han kan hjelpe også en sauebonde på Hedmarken!

* Det skal ha vært hjemmefronten som hadde kontaktet de kristne under 2. vk, siden de ikke klarte å trenge gjennom med verdslig makt,
   under de mørkeste stunder under nazistene åk. (fortalt av en bonde for noen år tilbake)