Bibeloversettelser for n`t gang
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.07.13
En har inntrykk av at teologer med en viss respekt for seg selv, må gi oss stadig nye bibeloversettelser – med flere merkelige grunngivninger. Stjernegrunnen er oftest at ungdommen må få et språk de forstår, eller at moderne forskning har klarlagt ny kunnskap, eller at nyere arbeid med stoffet har gitt nye forståelser – og så setter man i gang i sin tjeneste for lekfolket og den dumme ungdommen. Endog nyformulering av Fader Vår må til for å tilpasse seg det ”politisk korrekte”, les tidsånden.
Ja, for ungdommen må vel være dum når de ikke kan lese for eks. den utmerkede 1930 oversettelsen og ikke forstå hva for eks. I og eder betyr. Noen andre ord kan vel også skape problemer, men hvorfor kan man ikke da gjøre som jødene gjør, forklare ordet i en fotnote – så forstår alle ordene langt tilbake i hundreårene. På den måten mister ikke folket kontakten med gammel god kristen litteratur og selvsagt andre bibeloversettelser.
Dessuten kan ungdommen både engelsk og tysk og lærer seg matematikk og fysikk – skulle de da ikke makte litt gammelmodige ord som endatil løfter Ordet til en mer verdig form som sømmer seg når en forholder seg til det Hellige?
Nei, her må forandring til – og man begynner å undre seg på om det ikke bare dreier seg om å løfte sitt eget selvbilde, eller at de stadige forandringer må til for at den nye frafallsteologien må få sin ”Bibel” – ja, kanskje som en skrev en gang, lage seg en økumenisk ”Bibel” som passer tilpasningen til Rom. Det siste er ikke en fjern tanke i denne økumeniske tid hvor Den norske kirke gjør en rekke krumspring for å søke ly i den vranglærende Romerkirken – som i lange tider nettopp har brukt de grunntekster i sin ”Bibelen” som man nå ser teologene omtaler som de ”eldste og beste” og legger til grunn i sine nye oversettelser. Det gjelder ikke minst Codex Siniaticus og Codex Vatikanus – som sjefsredaktør Arthur Berg skrev kraftig i mot. Riktignok var de eldst – men langt fra de beste, sa han. Dessuten utgjør de en forsvinnende liten prosent av den store masse grunntekster (håndskrifter) til NT som samstaver i ord og innhold – noe disse tekstene ikke gjør. Dette er fortalt teologene til det kjedsommelige, men de prøver seg igjen og igjen – etter min mening de reneste forførelseskrumspring.
For ikke lenge siden – selvsagt oppunder jul – så gikk debatten heftig om oversettelsen av om Jesus var født av en ”jomfru” eller ”ung kvinne” – selvsagt mot hele konteksten dette står i og de gamle profetier og undrenes Gud. Og at menighetene i landet hadde bekjent ”født av jomfru Maria” i årtier, spilte visst heller ingen rolle. Etter at Bibelselskapet hadde begått sin første oversettelse av 1978 som avsvekket Jesusprofetiene i Salmene m.m. (vi har ca 100 sider avisdebatt fra den tid) viste det seg også at de hadde begått ca 350 feil som de sendte ut et hefte til rettelse for – så kommer de nå med sin nye oversettelse av 2011 og maks reklametrøkk med litt av hvert innhold på sentrale områder som nevnte ”jomfru”.
Jomfruspørsmålet er allerede nevnt, men nå vil man forsvare å gjøre Jesus til ”forbryter.”
Dagen 05.07.2013 skriver om ”Ingen korrekturfeil at Jesus er
blitt forbryter.” Det er professor Anders Aschim som forsvarer oversettelsen i
Bibel 2011. Det er helt i ”tråd med linjen som er valgt for prosjektet.” Det
dreier seg om Lukas 23, 32 som lyder:
”Også to andre forbrytere ble ført
bort sammen med ham for å bli henrettet.”
”Også to andre, forbrytere, ble ført bort sammen med ham for å bli henrettet”.
(Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives. (Bibelselskapets 1930 oversettelse.))
Begrunnelsen er selvsagt det utslitte argumentet om ”eldst og best” om grunntekster - håndskrifter til NT. De kalles også de ”mest opprinnelige” som regnes for å være ”svært gode, nøyaktige og pålitelige” sies det.
Og ”Aschim slutter seg ellers til Leif S. Jakobsens konklusjon om at Jesus ble regnet blant forbrytere av dem som dømte ham.” (uthevet av u.t.)
Siden en ikke behersker gresk, går en til King James som mange regner for noe av det mest solide man har av oversettelser. De skriver: ”And there were also two other, malefactores, led with him to be put to death.” Se det – heller ikke her var Jesus henregnet til forbryter-standen.
At Jesus ble regnet blant ”overtredere” leser vi andre steder, men ikke om de som ”dømte ham”. For om ”rettens håndhever” Pontius Pilatus står det i Lukas som vi nå arbeider med følgende: kp. 23, v. 14. ”-men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det I klager ham for, v. 15; Herodes heller ikke,- ” Tvert imot v. 20: ”Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne ville gi Jesus fri,- ” Ble da ”Jesus ble regnet blant forbrytere av dem som dømte ham”, Nei.
Så lenge teologene har penger og mat, må en regne med at de fortsetter dette ”vitenskapelige” arbeidet sitt. Erasmusser er vel kjent fra nordisk litteratur – så de bør vi ganske enkelt glemme – om en ikke kan få satt dem til fornuftigere arbeid, for det synes ikke å bli ende på all bokskrivningen – heller ikke av bibeloversettelser. Så holder vi oss til de gamle oversettelser og eldre bibelsk litteratur som ble skapt av prøvede kristne som vi opplevde at ville oss vel. Så gløgge er både vi gamle og ungdommen at det ikke skaper problemer å forstå dem – og stusser vi ved noen ord – så finnes det både glossarer og andre oppslagsbøker samt King James. (Her finner du bl.a. Bibelselskapets 1930 utgave og King James Version)