Venstre fra et kristent statsbyggende frihetsparti - til en ødelegger

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.02.18

Norges frigjøring og gjenreising begynte nok med Luthers kamp i 1517 og i 1521. I Worms var en prins og en general fra Danmark Norge til stede og skjønte at Luther hadde rett. Lutherdommen ble innført i D-N i 1537. Erik Pontoppidan med sin "Sannhet til Gudfryktighet",  dannet grunnlaget for utdannelsen av all norsk ungdom. Den første grunnskole var Kristi Krybbe i Bergen - som går enda. Det var Pontoppidans folk som bygde den for at barna skulle lære å lese og få kristendomskunnskap. Så kalte Gud Hans Nielsen Hauge på jordet i Tune i Østfold i 1796 og storverket begynte med åndens og håndens virke over hele Norge. Vil du ha en kortversjon av hans virke, så ta kontakt og jeg sender deg gratis en kortversjon av hans enorme innsats som la basis for det nye Norge. Så arbeidet haugianerne videre på basis av "Sannhet til Gudfryktighet" - som alle måtte kunne - helt opp til nyere tid - også de som var samlet på Eidsvoll i 1814. Det var ikke tilfeldig at vi fikk Gr.l. § 2. Alle skjønte jo at det var basis for den rette frihet og orden som Norge måtte tuftes på - inntil de utdannede - som synes å ha lite karakterdannelse - voks fram. Skolelys som ble mørkekastere. Men disse folka brakt "ljos til Norges fjell,-" og folket ble ett opplyst folk som visste hvor den bærekraftige veien gikk for liv og salighet - og de gikk den.

Haugianerne var den første gruppering på Stortinget og av de kom Venstre som var det første parti på Stortinget. Det var runnet av haugianer-rot og var kristenfolkets parti som fremskaffet formannskapsloven i 1837. Bondehøvdingene fikk makten på Bondetinget i 1833. Så ble loven fremmet av Ole Gabriel Ueland og de tok makten stille og rolig fra embetsverk og presteskap og ga den til folket i frie valg. Både Luther og Hauge og deres etterfølgere var steilt imot opprør og revolusjon som kunne ende i borgerkrig. De kjente og viste en annen og langt bedre vei. Norsk demokrati er et bondedemokrat. (B. Furre) Så samarbeidet Ueland og Notto Jørgensen Tvedt fra Evje om framlegget for å få slutt på Konventikkelplakaten. Og vi fikk tale- og møtefrihet i 1842. Og den nasjonale frihet kom ved pontoppidanianeren Jørgen Løvland i 1905. Han irettesatte statsminister Michelsen (ateist) kraftig da han ville rane æren fra Gud om freden i Karlstad. Det var bønnefolket og Herren som skulle takkes for den, sa Løvland under en stor offisiell middag i Oslo i 1905 for å feire frigjøringen. Det var et stort under å bli fri i fred! Han virket derfor i mange år som Nobelkomiteens formann.

På veien videre sprakk Venstre i to fløyer og "nomadene" jobbet med å få dem til å "halde saman" som Løvland sa. Men det sprikte mer og mer og vi fikk Oslo-Venstre, og nå synes det å gå mot et totalt avkristnet Venstre som ikke makter å vokte noen frihet og langt mindre basis. Ikke nok med denne dama som nå vil fjerne restene av Gr.l. § 2, men nok en Venstremann (Grimstad) angriper friskolenes soleklare frihetsarv med ansettelsesfrihet på de kristne friskoler. De jobber tydeligvis for det stikk motsatte av det som skapte Venstre og skapte så mye god frihet og en bærekraftig nasjon i det nittende århundre. Det er så verdi- og historieløst at en gremmes. En tidligere Venstremann - Torstein Slungård forstod langt mer da Ny-Kommunelov kom i 1992 og han sa at ”Vi forveksler mer lokalt selvstyre, med ødelagt lokalt folkestyre.” (etter minnet) Og nå synes de jammen å rusle videre sammen med andre folk i rasering av nasjonalstaten og dens ressurser som ble sikret i Konsesjonsloven av 1917 etter mange hundre år med kolonivelde og utsuging. En må nesten minnes min gamle mor - som hadde vært verden rundt for å bringe videre det gode budskap som frigjorde Norge. Hun var en stillfarende kvinne. Men det hendt hun utbrøt rent privat: "Tomme tønner ramler mest".