Sult enda en gang?

Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 18.05.15

Etter ett nytt 17. Mai i Norge, der pølsebodene bugnet, bruskassene ikke gikk tomme, isboksene var fulle og kaker og kaffe var å få for alle som èn – kan en komme i tanker om hva fedrene har kjempet og mødrene har grått som gjør at vi i dag har det slik? Og faktum er at de langt fleste i virkeligheten ikke tenker en tanke på hva dette kostet fedrene og nå er vi nordmenn utrolig raskt igjen i ferd med å legge grunnlaget for nye uår. En rasert Grunnlov «feirer vi» - der dets fundament av et Storting i plenum (med unntak av 3 representanter fra Sp.) den 21. mai 2012, ble utradert. Grunnlovens §2 ble endret fra basis i kun Sinailoven (evangelisk-luthersk) til basis i både Sinailoven (kristendom) og menneskets ego (humanisme) – det siste er det samme som å tilbe mennesket.

Mennesketilbedelse går ikke sammen med Guds tilbedelse – for der støter det an mot Sinailovens 1. Bud «Du skal ikke ha andre guder foruten meg.» Grunnlovens § 112 gav et forbud mot å endre Grunnlovens Aand – med det brydde Stortinget seg ikke om.
Og vi kan også si at tidsånden i dag er slik at dette heller ikke er et stort tema innen kirke og bedehus – der sover man sammen med de folkevalgte. En nasjon i Åndelig søvn. Sover man tar man ikke vare på hverken folk eller fedreland, med tomme matvarelagre og det brukne geværs politikk.

Får det konsekvenser å forlate det fundament Gud gav nasjonen? Før 1814 var det et elendig Norge med fattigdom, fyll og kriger. Gjennom 18tallet bidro i stor grad haugebevegelsen med Hans Nilsen Hauge til store vekkelser i landet og vi fikk etablert et næringsliv som gav oss arbeid, selvrespekt og inntekter. Hygienen fikk et løft og alkoholens forbannelse slapp etter hvert taket – selv om det tok år. Jeg har lest en gang at Hauge utga den første læreboka i landbruk – for folket var uten kunnskap om det mest elementære.

Elendigheten var ikke over med Hauge (men det ble lagt et fundament for den kommende velstand) og vi fikk tunge år bl.a. i de 3 årene 1807, 1808 og 1809 da døde 76 000 nordmenn. Dokumentasjonen er viktig lesning på denne historien og løsningen den gang har stor overføringsverdi til Norge i dag! Norge, i dag, står uten skikkelige såkornslagre og har ingen matvareberedskap – vi lever fra hånd til munn og satser alt på pengesekken – altså finansverdier som ikke holder i tøffe krisetider noe realverdier gjør om man har nok og har forvaltet dem godt.
I norsk historie er det mange eksempler på uår og blokader bl.a. fra 1740–42 var det hungersnød som følge av «grønnårene» da kornet ikke modnet. Så er det årene nevnt over på 18tallet inkl flere år etter 1810 og vi hadde det tøft mht mattilgang både under 1. verdens krig og spesielt under 2. verdens krig.

Forståsegpåere sier at slike utsikter til problemer har vi nordmenn nå hatt i mange tiår, men de har ikke slått til. Hva sier de 1 000 000 000 menneskene som sulter om at dette ikke har slått til – de deler neppe denne overfladiske vurderingen som gjør seg gjeldene når magen er overmett.

Det vitner om en visst syn for viktige deler av norsk historie når en ser at det ved ett 160 års jubileum så ble denne inskripsjonen innhugget i fjellet i strandsonen i Kjerringvik i Larvik kommune i Vestfold.

Det å skaffe befolkningen mat i form av korn var en dåd! Dannebrogkorset i sølv ble tildelt for «i en engere kreds at have gavnet fædrelandet».

Hvordan tilstanden i vårt land i dag er - kan du lese mer om under – samt at en peker på løsningen for å sikre seg:
«Å gå planken» – nordmenn med lite mat?
Ressursene i Verden og i Norge.