«Å gå planken» – nordmenn med lite mat?
Av cand agric Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 06.05.15
Kan en hel nasjon få en ledelse som styrer
slik at nasjonens innbyggere etterhvert må «gå planken»?
Bøndene hadde før forhandlingene om Jordbruksavtalen i 2014 lite valgfrihet mht
hvem de kunne støtte seg til for å få igjennom sine behov for å styrke
inntekstgrunnlaget. KrF ble oppfattet som en redningsplanke, men av erfaring
var undertegnede skeptisk til hvor mye partiet var å stole på i denne saken,
som i flere andre saker. Det viste seg da at KrF og Venstre skaffet til veie ca
250 millioner mer en Erna Solberg gjorde ved sitt tilbud – altså en økning på
omkring kr 15,- /døgn i året per produsent.
Ut i fra påplussingen på kr 250 millioner kommer en helt presis analyse av
Stortingsflertallet inkl KrF og Venstre fra Asbjørn Helland: «- Avtalen er en
redningsplanke for regjeringen, ikke for norsk matproduksjon, sier Asbjørn
Helland om avtalen i jordbruksoppgjøret mellom KrF, Venstre og
regjeringspartiene.»
I går tilbød Erna Solberg bøndene/Ola Nordmann å bidra med ca 90 millioner av
Ola Nordmanns penger inn i Jordbruksavtalen, selv om de som gir oss mat
hadde et behov på 950 mill. Sannheten er at Ola Nordmann trenger en betydelig
økning utover de 950 mill for seriøst å kunne møte fremtidens alvorlige
hendelser på en bedre måte enn å måtte sulte.
Produsenter av mat i Norge har lenge vært i en
svært vanskelig situasjon og verre er den blitt. De har svært få gode
kunnskapsrike venner blant landets politikere som forstår helheten i hvordan
Norge må styres – der disse folkevalgte siste10 årene (uavhengig av politisk
farge) har styrt målrettet mot færre bønder, større bruk, mer importert mat og
mindre nasjonal selvforsyning av mat – nå kun ca 38 % selvforsyningsgrad på energibasis. Norge - med sin
arrondering/lite matjord/geografiske spredning - vil alltid forbli et
småbruksland der i dag gjennomsnittlig bruksstørrelse er 230 dekar, mens
antallet bruk over 500 dekar øker svakt. Internasjonalt reverseres
bruksstørrelsen!
Høye norske arbeidslønninger, store krav til kapital og ustabilt klima siste
årene øker problemene. Vår potensielle selvforsyningsevne (omlegging av kosthold etc ved
kriser), skal det være lite kunnskap om – men den er normalt noen høyere en
selvforsyningsgraden – men vi er særdeles sårbare på mange områder som du leser
om lengder nede.
Det norske folk føres bak lyset – og lar
seg gjøre det. Vennskapet til bøndene blant nordmenn sies å være godt, men
stemmeseddelen viser noe annet i praksis. Muligens skjønner vi nordmenn ikke
vårt eget beste – og derfor får vi nå fremover smake konsekvensene av vårt
vanstyre.
Før vi snur og får dramatisk fart på nydyrkingen (ca 7 mill daa produktiv skog
og 4 mill daa myr er dyrkbart), etablering av beredskapslagre, fremsnakker
norske produsenter og produksjonen, sterkt omprioriterer bruk av nasjonens
inntekter fra unyttige områder til livsviktige satsingsområder - vil vi gå oss
mer og mer ned i hengemyra. Vi vet hva vi må gjøre – men vi vil ikke –
men nøden vil tvinge oss, men når det skjer er handlingsrommet antagelig
betydelig innskrenket. Nasjonalstaten skulle vært en solid og ansvarlig
garantist for Ola og Kari. Ideologien som nærmest i plenum i Stortinget tvinger
frem u-år i Norge har et slik tak i dem at de styrer landet mot stupet.
Før andre verdenskrig hadde vi 3 200
kcal/døgn tilgjengelig per hode og behovet per nordmann var nok betydelig
høyere den gang en i dag pga mindre fysisk arbeid i dag. (i dag beregnes ca
25-30 kcal/kg kroppsvekt) Etter 1. krigsåret var vi nede i 2 100
kcal og i 1944 var tilgangen på 2 000 kcal. Av de 2 000 kcal var ca 250
kcal svenske- og danske hjelp og illegal tilførsel. Det var i en situasjon
der vi hadde mye arbeidshester og en relativt spredt bosetning, i dag er alt
basert på god tilgang på drivstoff, kunstgjødsel, tilgang på utenlandske
traktorer/utstyr og reservedeler og i en befolkning på 5 millioner mot 3
millioner i 1941, men med ca samme areal – 10 mill daa - med dyrka jord.
Vi har også lest om krigsårene 1914-18 da Norge var rammet av matmangel og nød
og selv Slottsparken ble pløyd opp (med hest og plog) til potetåker på dronning
Mauds befaling. Poteta er en av våre
mest komplette næringsmidler i forhold til næringsinnhold, men kostholdet skal
selvsagt være balansert
sammensatt av karbohydrater, proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Fisk skal
vi egentlig ikke spise mer av en ca 15 % av kostholdet både pga et balansert
kosthold, men også pga innhold av ulike miljøgifter. Norge produserer ca 1,1
milliarder kg oppdrettsfisk basert på ca 80 % importert fôr (I 2012 var 19
prosent av den totale landbruksimporten råvarer til fiskefôr, til ein verdi av
8 milliardar kroner. Den skal nå være oppe i ca 10 milliarder.) og ca 2,2
milliarder kg hentes fra bl.a. havet, men som nevnt er det anbefalt kun ca 15 %
i kostholdet. Og for den som skulle lure på hvor viktig den
landbaserte næringen er kan en opplyse at fisk
utgjør 5 % av det samla
energiinntaket for verdens befolkning, mens jordbruket bidrar med 95 %.