”Uten skog intet liv”: ”utrolig” og ”uventet” sies det?!
Av cand. agric. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.07.11
I
Nationen.no 17.07.11 skriver man:
”Avskoging
er enda verre for klimaet enn antatt. Skogvern er svært effektivt for å
holde temperaturen på jorda i sjakk.
En ny studie tyder
på at avskoging er enda verre for klimaet enn tidligere antatt.
Men det betyr også
at skogvern er svært effektivt for å holde temperaturen på jorda i sjakk.
- Hvis du hadde
stanset avskogingen i morgen, så ville verdens eksisterende skoger og områder
med gjenvekst fjernet halvparten av utslippene fra fossile brensler,
sier den australske forskeren Josep Canadell til nyhetsbyrået AFP.
Han beskriver de nye funnene som «utrolige» og «uventede».
Spesielt overraskende er mengden CO2 som absorberes i områder hvor
skogen er i ferd med å vokse opp igjen, etter tidligere å ha blitt hogget og
brent.” (Uth. av meg)
Artikkelen som er trykt i Science sier videre at avskogingen bidrar med 25 % av klimautslippene. Men samtidig absorberer skogene 1/3 av utslippene fra fossilt brensel. Når man sammenholder tallene gir det en nettoeffekt på 13 % som skogene fjerner. ”Det er voldsomt, konstaterer Canadell fra forskingssenteret CSIRO i Camberra”.
”Canadell mener den nye
forskningsrapporten viser at skog er enda viktigere enn tidligere antatt i
kampen for å begrense klimaendringene. Det betyr igjen at skogbevaring
vil kunne spille en større rolle og få en større verdi dersom det etableres
nye, internasjonale markeder for handel med kvoter for CO2-utslipp.”
Det burde også bety at det ville få god effekt å
starte store skogplantingsprosjekter med basis i de som nå har solid forsking
og erfaring på slikt arbeid i Negev-ørkenen!
Man får tilgi at man blir både personlig og ”øvegitt” som vi sier det her på Sørlandet når man leser ord som ”utrolig” og ”uventet” i denne sammenheng. For over 30 år siden (i 1974-75) la undertegnede flere planer for utvikling i Syd-Etiopia hvor en understreket skogreising i stor skala for å få orden på klima, vannhusholdning i områdene (grunnvann og nedbør) samt kontroll for de enorme erosjonsproblemene m.m. som god skogreisning ville bidra med. Senere fikk jeg et fagstipend og sammen med folk fra Landbruksdepartementet i Israel se hvordan de bygde opp arid og semiarid land med stor dyktighet: rullet ørkenen tilbake – nettopp med skogplanting. I årevis har en skrevet artikler om saken – og i fjor gitt ut et utmerket hefte fra AKF/Krossen Media som het: ”Uten skog, intet liv” med hovedbidrag av forstkandidat Refsdal m. medarbeider (Hans artikler er tidligere offentliggjort i Bondevennen), bidrag fra forsker H. Kvålen ved UMB/Ås og hans ref. til russiske forsker – og egne bidrag om erfaringer og planer fra Syd-Etiopia.
Responsen og salget har vært heller svakt tatt i betraktning at heftet ble sendt til rundt 20 media og andre som kunne være interessert i å gi det en skikkelig omtale og spre det videre.
Men ”bedre sent enn aldri”. Så kunne man nå forstå at mange av de avveier man bruker milliarder på – bare er tidspille og fører videre mot avgrunnen – mot å ta fatt på å dekke den avskogede verden med et skikkelig plantedekke – så kunne enda mye reddes. Men det er sent på jorden nå – i Midt-Østen, den nære orient og Asia, ikke minst Kina hvor min far skrev om kinesernes rasering av skogene i Mandsjuria allerede i 1938. Nå må de høste forferdelige frukter av sin naturvandalisme mot skaperverket i form av tørke, synkende grunnvann, sandstormer og kjempeflommer og etter hvert store underskudd på mat. Så legger både kinesere og arabere sine kapitalfingrer ut etter jorda og maten til fattige og sultne mennesker i bl.a. Afrika med ”landgrabbing” – mens resten av verden lite eller intet forstår før skaperverket klapper sammen i vår mammondyrkelse og dans rundt gullkalven.
Mine lesere får unnskylde at jeg blir matt og nevner at jeg utbrøt til min familie da jeg hadde lest dette: Hvi skrider verden så sakte frem? Kanskje det nå i kjølvannet av de enorme katastrofene av tørke, sult og død kunne bli gehør i en verden styrt av teknokrater og pengefolk og få ørens lyd for hva rett arealforvaltning og skogreising har å si for produksjon av mat, råstoffer og klima i verden – før vi går under i olje- og pengesøl sammen med en totalt destruktiv araberkultur som gjør sine land om til ørkenstater, mens Israel med sin fundamentale og rette forståelse av rett forvaltning av skaperverket – blir stigmatisert og avvist.
******************
Nedenfor ser du forsiden med etterfølgende info fra side 10.
Ønsker du litt flere sider, evnt. å bestille hele boken,
klikk deg inn på: ”Uten skog, intet liv”
Uten at skogen blir tatt med i dette arbeidet — spesielt i alle
relasjoner for
nasjonene i Afrika og Asia, men også i Vesten, blir store summer
kastet
bort til CO2 satsing og u-hjelp i kampen mot et varmere klima,
tørke,
flom — sult og fattigdom og uten resultater. Verst av alt — man
kommer
ingen vei — det går motsatt, noe tallene for sultne og tørste
mennesker
viser.
Derfor har vi også tatt med to artikler om skogen og u-landene
bakerst i
dette heftet. Det er artikler av undertegnede fordi en har vært opptatt av
skogens betydning lenge — ikke minst i planlegging av
u-hjelpsprosjekter,
(se senere), og utviklingen har jo gått fra ille til verre
globalt.
En tror mye av nøkkelen til et godt og bærekraftig miljø ligger
i reskoging
av verden og videre rett forvaltning av skaperverket - ikke i
flere
”månelandingsprosjekter” i milliardklassen og andre jordfjerne
tekniske
påfunn.
Endelig har en tatt med noen skisser om Israels helt
fundamentale økologiske
tenkning og forvaltning av arealene med reskoging
— noe som er
helt sentralt i deres gjenreisning av landet, som de har drevet
i mange år.
Jødene har med sin tenkning med basis i skapertenkning og sin
historie
forstått hva som må gjøres og utviklet metoder med planting
tilpasset
nedbør, temperatur og jordsmonn som virkelig gir håp for en
verden i store
problemer av ødelagte naturressurser, kanskje verdens største
problem
etter verdensfreden — men som dette henger nøye sammen med.
Og til slutt: man undres over hva utelatelsen av vern og reskoging skyldes
uvitenhet — eller har det storpolitiske overtoner? Uansett er reskogingen
en hovedfaktor for en rekke av de store miljøproblemer verden
står over
for i dag av tørke, flom erosjon, miljøproblemer, oppvarming og
enorme
orkaner som feier fra det varme Afrika over Atlanteren
Jørgen Høgetveit