Tekstboks: Relatert stoff:
Jødene planter skog og arbeider med å redde verdens natur.
 
 

 

Skogplanting, lokale dammer og dryppvanning i Etiopia


Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.04.11

Overskriften henspeiler på noen viktige tiltak som må til i flere land i verden for å få reetablert økologien som er rasert mye pga nedhugging av verdens lunger, skogen. Skogen som bidrar til at nedbøren flytter seg innover i et land i vannets kretsløp og skogen som forebygger erosjon og skaffer både skygge og brensel. Med denne bakgrunn går vi videre til en e-post som kom nå rett før påske.
Da kom det en oppdatering av situasjonen i Etiopia fra sivilagronom Ketil Fuglestad og kona Brit Signe som for tiden bor i landet.
Vi leser der om tøffe forhold og en eskalerende katastrofe som igjen ruller inn over Etiopia grunnet tørke og Fuglestad skriver:
”Tørken i Sør-Etiopia – den verste på mange år.
Det er tørken her sør som gjer at eg skriv til dykk i dag.
Regntida her begynner normalt i midten av mars og no har vi passert midten av april utan at bøndene har fått så mykje regn at dei kunne så åkrane sine.
Dette er veldig urovekkjande. Som de vil sjå av bilda frå Wolayta Soddu med den døyande skogen, så er dette truleg den verste tørken på mange år. Det var nemleg veldig lite nedbør i den korte regntida i september - oktober 2010. Vi har såleis no lakt bak oss 6 månader med heilt ubetydeleg med regn, 29 mm tilsamen på dei siste åtte vekene (frå 01. mars til dags dato). I same tidsrom i 2010 hadde vi 369 mm nedbør. I tilegg har vi no ein dag-temperatur opp mot 39 gr C og dette har vi heller ikkje hatt sidan vi kom hit i 2007. Dei fleste av dei lokale treslaga er ribba for blader.

Mandag denne veka (18.04.11) reiste Brit Signe og eg frå Shasemanne om Soddo  tilbake til Arba Minch, 25 mil, og på denne strekninga har eg teke bileta som eg sender. Dei er såleis heilt nye. (se bilder nederst i saken, red. anm.)

På heile denne strekninga er det berre nokrejordlappar ved byen Shone, ca halvvegs, som er tilsådde med matkorn (se første bilde under, red. anm),
eit område som normalt er rikt på nedbør. Elles ligg markene pløygde men svarte, utan ei grøn spire i heile dette store området. Det er same situasjonen på fjellpartia her kring Arba Minch. Eg har også kontakt med mange venner like til Kenya-grensa og situasjonen er den same. I Yavello har vi omkring 30 prosjekt med bønder som driv med fruktdyrking, kaffi og sukkerrøyr produksjon. Der er situasjonen den same.
Dei melder om at husdyra har begynt å døy. Norges-gjester som reiste frå oss i dag kunne bekrefta at dei såg grupper av døde dyr i Dublock, litt sør for Yavello.

Dersom det ikkje kjem regn i nær framtid, kan dette utvikla seg til ein stor katastrofe. Og skal bøndene få avlingar må regntida vare lenger enn til midten av juni, som er det normale.

Dersom de ynskjer meir informasjon er mitt mobil nr.: 00 251 913 20 30 00.

Arba Minch, 22.04.2011

Brit Signe og Ketil Fuglestad

 

Tekst og foto følger av Ketil Fuglestad:

 

2011 04.15. Bøndene sine åkrar.JPG

Bøndene sår sine åkre.

 

2011 04.15. Kulfo elva ved Arba Minch.JPG

Kulfo elva i Sør Etiopia kjem frå det store Gantafjellet nord for byen

Arba Minch. Elva fører vanlegvis vatn heile året og mykje av vatnet blir brukt

til vatning av bananplantasjar. Ved brua inn til Arba Minch er elva no heilt tørr.

Dette syner at bøndene på Gantafjellet har fått altfor lite regn. Dei forsyner

ein by med over 80.000 menneske med mellom anna grønnsaker og poteter.

 

2011 04.15. Virvelvind sør for Shasemanne.JPG

Virvelvindane har no fritt speleromdei usådde markene. Dei oppstår

gjerne der jorda er tørr og varm og der det er lite vegetasjon. 

Frå det øverste matjordlaget virvlar dei opp og tek med seg både planterestar,

gjødsel, små og store jordpartiklar og elles alt som kjem inn i dragsuget.

Mykje god matjord vert forflytta ved vinderosjon. Bildet er teke ca 20 km sør

for Shasemanne.

 

2011 04.15. Bananpalmer utan vatning.JPG

Bananplantasjar som ikkje har kanalvatning frå elv, men er heilt avhengige

av nedbør, står nå med visnande blad og er på veg til å tørka ut. Bildet er

teke ca 45 km nord for Arba Minch på vegen til Soddu.

 

2011 04.18.  Døde tre ved Soddu.JPG

Cypress-trea (Cupressus lusitanica) døyr no på rot etter langvarig tørke i det

fruktbare Wolayta Soddo området, 125 km nord for Arba Minch.

 

2011 04.18. Død skog ved Soddu.JPG

Eg har reist forbi Wolayta Soddo år om anna sidan Cypress-skogen blei

planta for omlag 30 år sidan. Dei siste fire åra som vi har budd i Arba Minch,

har vi ofte fare forbi. Det er sørgelig å sjå den fine skogen bli ramma av tørke

no når den er utvaksen og ferdig til å haustast. Eucalyptus trea nederst i bildet,

har djupare røter og er mykje sterkare mot tørke.

 

2011 04.18. Dyra har drukke vatn.JPG

Når husdyra nett har fylt seg opp med vatn ser dei runde og fine ut,

men før dei drikk kan du telja ribbeina og sjå kor avmagra dei fleste er.

Det er lite gras att å beita på og lenger sør mellom Yavello og Mega (Dublokk )

såg gjester som kom i går (21.04.) grupper av døde dyr. Det er også meldt om

døde husdyr ved grensebyen  Moyale. Sjølv om det skulle koma regn no

vil mange fleire husdyr døy seier lokalbefolkninga.

 

 

********


Etterord om brudd i det hydroligiske kretsløpet (vannets kretsløp) eksemplifisert i Etiopia

– et land som skal ha like mye vannkraft som Skandinavia til sammen og av fagfolk sies

å ha et potensiale til å brødfø hele Afrikas befolkning!:

 

Fordelingen av nedbøren

Jeg fikk en underlig påminnelse om dette av en meteorolog i Addis Abeba i 1975. Han fortalte meg at etter deres målinger var det ikke kommet mindre regn over Etiopia i de harde tørkeårene, men regnet var så mye dårligere fordelt. Der det var lite fra før - ble det enda mindre og tørke. Og der det var mye fra før, i de vanligste og store nedslagsområdene, var det blitt mye mer nedbør og flom.

Det fortalte meg igjen noe vesentlig om skogens fundamentale betydning. De tørre områdene i Etiopia var nettopp de lavereliggende planene med nomadekulturer hvor man hogg, beitet og brente for å skaffe seg mer beiter. Til slutt brøt vegetasjonen sammen og albedoen (se albedo-skisse nedenfor Oversikt over Etiopias hovedelever) økte - og skyene måtte høyere opp og lengre inn i landet – nettopp til de nedbørsrike områdene for å kjøles ned og deretter slippe regnet. Der fikk vi flom, etter hvert kjempeflommer bl.a. ned mot Somalia.”

(Kilde: Siv. agr. Jørgen Høgetveit i Jødene planter skog og arbeider med å redde verdens natur.)

 

Oversikt over Etiopias hovedelver:

Etiopias elver.gif

 

Kort forklaring til hva Albedo er:

VEGETERT AREAL:
Areal dekket med skog, gras eller annen

vegetasjon. Her absorberes mer
av innstrålt energi. Utstrålingen reduseres,
slik at nedbørskyer ikke så lett
presses bort.

UVEGETERT AREAL:
Areal med liten el. ingen vegetasjon.

Her absorberes lite av innstrålt energi.

Vi får økt varmeutstråling som igjen danner

grunnlag for høytrykk som presser

nedbørskyer høyere og ofte bort fra der

nedbøren trengs.