Klipp og kommentarer, 11.11.2010

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no

Hva bor av overbevisning i toppledere?

Nylig forsvinner to toppledere fra sine posisjoner - i mer eller mindre synkende skuter – og over i stillinger man ikke skulle tro de ville føle seg hjemme i etter de stillinger de før har bekledd. Men jo da, de spaserer over skillelinjer uten problemer – synes det. I denne omgang gjelder det tidligere KrF-ordfører Skisland i Kristiansand som går over til Ap. Og Kjetil Aano som går fra NMS til Den Norske Kirke. Vårt Land nett kan fortelle oss følgende:

”Tidligere Kristiansand-ordfører går fra KrF til Ap, Jan Oddvar Skisland, melder seg ut av Kristelig Folkeparti og stiller som nummer to på Arbeiderpartiets liste til kommunevalget neste høst. – Det er fristende å være med å påvirke Kristiansand-politikken igjen, sier Skisland til NRK - - - Han var ordfører i Kristiansand fra 2003 til 2007 for KrF, og gikk så til stillingen som toppsjef i fotballklubben Start. Skisland har hatt et anstrengt forhold til Kristelig Folkeparti og har tidligere fortalt at han er blitt utskjelt av partileder Dagfinn Høybråten.” Og han avslutter med denne sterke opplysningen: ”- men det er Arbeiderpartiet som er meg nærmest slik som situasjonen er nå, sier han til fvn.no.”

NKA kommenterer
Om han hadde hatt en overbevisning som var forankret i Bibel og Grunnlov – ville det etter vår mening vært umulig å skifte over til et parti som går inn for fosterdrapet, ny-ekteskapslov osv, osv. Slik synes det å bli når en får vekk KrFs bekjennelsesparagraf - da kan man seile rundt til de partiene som av taktiske eller andre grunner finner det taktisk klokt å fiske inn en politiker, men kan en ha tillit til slike folk? Tillit er noe man ikke kan forlange – men som bygger på forankring, fundamental overbevisning og forutsigbarhet. Her synes det å være lite av det meste.

Man skjønner vel kanskje mer av bakgrunnen for at Skisland opplevde seg ”utskjelt” av Høybråten. Det kunne kanskje være god grunn for å filleriste slike politiske holdninger når en skal fronte KrF politikk?

Den neste overgangen gjelder fra NMS til DNK.

Vårt Land skriver:

”Kjetil Aano blir prost i Tungenes prosti i Stavanger bispedømme. Forlater Misjonsselskapet etter ti år som toppleder.” Og det er de ”rødgrønne” som innsetter han, for Vårt Land skriver videre: ”Kjetil Aano (61) ble i kirkelig statsråd fredag formiddag utnevnt til ny prost i Tungenes prosti i Stavanger bispedømme. Aano har hatt det meste av sitt yrkesaktive liv som ansatt i Det Norske Misjonsselskap, som misjonær på Madagaskar, redaktør i Misjonstidende og generalsekretær.”

NKA kommenterer
At en teolog fra NMS som har en sterk lekmannstradisjon bak seg – selv om den er betydelig svekket over år av mange teologers inntreden – så er dette nesten ufattelig. At en teolog fra NMS kan gå inn i og under ledelsen av bispedømmet til Pettersen med IKO og KRL-faget bak seg samt nå deltagelse i skjeive dager i Stavanger nylig.

Men i mange sammenhenger synes det oss at alle slags fag og posisjoner mer oppfattes som en vanlig jobb som man kan gå ut og inn av ettersom det passer. Overbevisning og offer for sin overbevisning synes mer og mer fjernt.
Vi spør: Hva hadde norsk kristenliv og misjon vært om dette hadde vært opplegget til våre første misjonærer? Nå ser en også hvilken vei det går med den ene organisasjonen etter den andre, samt Den norske kirke. Det er ikke noe hyggelig syn. Så vidt jeg vet har NMS ingen forkynner på landsplan lenger og ytterst få foreninger. Noe bedre er det i en del av de andre organisasjonene, men ikke i nærheten av hva det en gang var. Det må ha noe med troskapen mot kallet og Ordet å gjøre. Det har noe med virkemidlene å gjøre. Er ikke det Sanne og rette på plass – er det menneskekraft som regjerer og ikke Herrens. Og uten Meg kan I intet gjøre, sier Herren!