Klipp og kommentar, 11.10.2010

FN etterlyser landbrukshjelp

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no

Nationen.no melder 09.10.10 følgende i sin ingress:
”Landbruk spiller en altfor liten rolle i bistanden til landene som er hardest rammet av sult, konkluderer en ny FN-rapport.”

De fortsetter: ”I rapporten «State of Food Insecurity in the World 2010», som ble publisert av FNs landbruksorganisasjon FAO og Verdens matvareprogram denne uka, defineres 22 land som i en »langvarig krise», med kronisk sult, stor usikkerhet i mattilfanget, og stor underernæring i befolkningen. Til sammen 166 millioner mennesker lever i disse landene.
Gruppene som rammes hardest av langvarige sultkriser, er svært avhengig av landbruks- og landsbygdsbaserte næringer. I landene på FAOs liste står landbruk for en tredjedel av brutto nasjonalprodukt, og to tredjedeler av all sysselsettingen. Likevel, skriver rapportforfatterne, står landbruk bare for fire prosent av nødhjelpen landene mottar, og tre prosent av utviklingshjelpen.”

Så kommer konklusjonene:
”Andrew Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet, mener rapporten, som de fleste andre rapporter om temaet, er nedslående lesning. — Verden har feilet, i den forstand at vi ikke klarer å nå tusenårsmålene på sult, og relativt sett blir det bare flere som sulter. Nedgangen det siste året er kjempeviktig, men samtidig er det slik at når neste års tall kommer, vil matvareprisene ha økt igjen. Du ser allerede nå at det har vært nye matopptøyer, for eksempel i Mosambik, sier Kroglund.”
Kroglund fortsetter: ”- mer penger til bondeorganisasjoner i utviklingsland, mer vekt på å støtte landbruksforskning der bøndene selv deltar, mer kanalisering av penger gjennom andre instanser enn Verdensbanken, mer støtte til å bygge samfunnsinstitusjoner, og en større satsing på »grønn økonomi» og en omlegging fra industrilandbruk til det de kaller »agroøkologiske driftsformer».

Mot slutten av Nationens oppslag skriver de: ”Samfunnsbygging. Flere av landene på lista er hardt rammet av krig og sosial uro, og mangler grunnleggende samfunnsinstitusjoner.

NKA kommenterer
Antallet kronisk sultende i verden har gått noe ned siste året til nå ca 925 millioner mennesker, et uhyggelig tall, men allikevel 98 millioner lavere en tidligere.

Norsk offentlig bistand har ingen god tradisjon for å tenke på matvaresikkerhet i praksis der de er inne og skal hjelpe. De har heller ikke skjønt at landene de er inne i må få på plass en statsstyrelse som kan styre landet – men har isteden aktivt bekjempet misjonsvirksomhet som har som mål å få slutt på korrupsjon og despot-styre som er totalt ødeleggende for landets befolkning som man skulle hjelpe. Å bygge samfunnsinstitusjoner er et langsiktig arbeid – og det krever at man vet hvilke verdier som skal være basis for landet. Velger man for eksempel en basis av sosialisme, ender man selvsagt i tyranniet. Velger man den samme grunnvoll som Norges Grunnlov får man et velfungerende demokrati – men som man nå prøver å rive helt ned.

Så er et samfunn helt avhengig av tilførselen av mat – og spesielt er det viktig at en nasjon har et oppegående jordbruk som kan fø sin egen befolkning. Et jordbruk som ikke er gjennomindustrialisert, men har noe teknikk som fjerner det tyngste arbeidet, men beholder arbeidsplassene.

Norge har mye å lære både i eget land og hvordan man skal hjelpe de man kaller utviklingsland. U-hjelp trenger ikke være stort og svulstig, for eksempel har man i et land som Mongolia behov for elementær lagringsteknikker for potet gjennom vinteren og hvordan man høster og lagre høy slik at man unngår de vårknipene de har fått tradisjon for med store tap av bufe. Og i flere land trenger man små planteskoler som kan gi produksjon av trær for hindring av erosjon og en sakte men sikker re-skoging av landet slik at økologien begynner å fungere!