Klipp og kommentar, 19.07.2006

NKA har sakset lederartikkelen fra www.Dagen.no for den 18.07.06.

”Bondevik overreagerer

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sier til NRK at den israelske krigføringen mot Hitsbolla er en «overreaksjon», siden Hitsbolla bare bortførte to israelske soldater. Bondevik sier også at han fremdeles er venn av Israel, og at venner bør kritisere hverandre. Og Bondevik påstår videre at han her taler på vegne av kristen-Norge. Men sannheten er at Bondevik tar feil på alle tre punkter. Og verst er det at den målestokken Bondevik implisitt bruker når han måler «overreaksjoner», er et krigsetisk uholdbart angrep på selvforsvarsretten.

For det første er det ikke sant at Kjell Magne Bondevik med dette angrepet på Israels selvforsvarsrett taler på vegne av kristen-Norge. Bondevik har sikkert meningsfeller i enkelte sentralkirkelige og økumeniske miljøer der man elsker Israels fiender, hater Israel og foretrekker erstatningsteologi. Men blant det kristenfolket som fyller Israel-vennenes sommerstevner til randen, finner man knapt noen som er enige med Bondevik. Også i dette spørsmålet er det mange år siden han kom i grunnleggende utakt med det misjons-, bedehus- og frikirkefolket som i sin tid skapte KrF.

For det andre er det ikke sant at det hører til sanne vennskaps vesen at man kritiserer. Det er en floskel som bare brukes av lunkne venner. Alle som vet hva ekte vennskap er, vet derimot at en sann venn taler sin venns sak og forsvarer ham mot urett. Sanne venner neglisjerer ikke forsvaret av Israel mot terrorisme. Og sanne venner serverer ikke forståelsesløs verbal hakking, i akkurat de øyeblikkene da Israel mest trenger ekte forståelse.

For det tredje er det ikke sant, som Bondevik sier, at Israel «overreagerer», siden det bare var to soldater som ble kidnappet. Her er listen over noe av det Bondevik da neglisjerer i «overreaksjonskalkylen»:

1) At kidnappingsoperasjonen foregikk under et samtidig folkerettstridig rakettbombardement mot Israel, 2) At de øvrige israelske grensevaktsoldatene ble drept på stedet, 3) At hele mannskapet i den forfølgende stridsvognen ble drept, 4) At soldatene som ble sendt inn for å hjelpe, ble rammet av bakholdsangrep, 5) At Hitsbolla i seks år har rettet 12.000 kort- og mellomdistanseraketter mot Israel, 6) At Hitsbolla kontrolleres av Iran og Syria og vil utslette Israel, 7) At Hitsbolla i Sør-Libanon i flere år har krenker Sikkerhetsrådets resolusjon 1559. Og så videre
Hvor mye mer av dette slaget må ned i Bondeviks vektskåler før han kommer til at Israel ikke lenger «overreagerer»?

I virkeligheten vet han antagelig ikke selv. For Bondevik tenker nærmest bare med maven. Slik han også gjorde den gangen han (for 16-17 år siden) var utenriksminister under Jan P. Syse og som første internasjonale politiker i hele verden også den gangen fordømte nådeløst Israels «overreaksjon» etter massiv arabisk steinkasting ned på bedende jøder ved Vestmuren.

Det fins ingen grunn til å høre med tillit på Kjell Magne Bondeviks vurderinger av denne typen krigsetiske spørsmål.”

NKA kommenterer

Dagens leder kan vanskelig forstås annerledes en en full slakt av Kjell Magne Bondeviks forståelse av svært viktige spørsmål både mht folkerett og Midt-Østen spesielt. Det kan også stilles spørsmålstegn til om Bondevik evner å lese innenboks, når man tenker på den informasjonen som er tilgjengelig om kidnappingssaken med mer? For Bondevik som leder for det nyetablerte ”Oslosenteret for fred og menneskerettigheter”, der Torbjørn Jagland (kjent som islam venn) er styreleder, bør vel Dagens lederartikkel oppfattes som en katastrofal avsløring?

Bondevik skriver selv 09.01.06 følgende om Oslosenteret ”– Sosial nød og urett er uløselig knyttet til utfordringer på områder som fred og sikkerhet, demokrati, helse og menneskerettigheter. Sult, sykdom og sårbarhet er i dag hverdagen for over 1,2 milliarder mennesker som lever i absolutt fattigdom. Derfor ønsker jeg nå å etablere et senter i Norge der personer med erfaring og kompetanse i internasjonale spørsmål kan gjøre en innstats i kampen mot fattigdom og for fred og menneskerettigheter. Religionsdialog vil være et viktig virkemiddel i dette arbeidet.”

Kan det tenkes at Bondevik nå burde oppgradere seg mht verdenshistorie med en god porsjon religionslære, det tyder sterkt på at Teologisk Fakultet i Oslo ved Bondeviks uteksaminering i 1975 ikke gjorde jobben sin – eller så har Bondevik skiftet syn?