Klipp og kommentar, 10.12.2005

Av Jørgen Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no

Nationen om atomvåpen og fredpris


I forbindelse med Fredsprisutdelingen skriver Nationen en leder under overskriften: "Fredspris i minefelt - - "Årets tildeling retter søkelys også mot Norge som atomvåpenspreder." Og de fortsetter med å minne om trusselen fra Nord Korea og Iran samt Tsjernobyl og skriver videre:

"Det mest pinlige søkelys ved årets fredspris rettes faktisk mot Norge som vertsland. Det var Norge som skaffet Israel tungtvann ved oppbyggingen av atomprogrammet på 1950-tallet, i strid med internasjonale avtaler. Dette har lenge vært kjent, men nylig frigitte UD-dokumenter bekrefter Norges rolle som atomvåpenspreder. Det er flaut når prisvinner IAEA nå er bedt om å granske Norges rolle.
Norge er ikke alltid den uskyldighet vi utgir oss som. Men om ikke Norge forklarer seg, vil vi miste troverdighet som fredsprisens land. Bare et oppgjør med fortida kan bevare oss som verdig tildeler av Nobels fredspris.
Tungtvannet pålegger Norge også en ekstra forpliktelse overfor Mordechai Vanunu. Han betalte en høy pris for å varsle verden om at Israel har atomvåpen. Etter 18 år i fengsel får han fortsatt ikke lov til å reise ut av Israel. Norge har et spesielt ansvar for å fronte et press for å slippe ham fri.
Atomvåpen er menneskehetens svøpe. Vårt håp er at årets fredspris skjerper kampen mot denne farlige trusselen."

NKA kommenterer
De som styrte Norge den gang tungtvannet ble solgt til Israel hadde en klar forståelse for hvor de virkelige farlige truslene kom fra, nemlig de avgudsforankrede totalitære ideologier som man nettopp hadde opplevd med nasjonalsosialismen herjinger. Alliansen mellom disse ideologiene og araberverdene var de ikke ukjent med. Europa lå i ruiner og 6 millioner jøder var henrettet på den mest bestialske måte. 25 millioner mann under våpen pluss to atombomber måtte til for å stoppe galskapen. Dette ville man ikke ha gjentatt - og et godt væpnet og opprustet Israel var den beste garanti for å holde denne ondskapen i tømme. Det har jo også skjedd gjennom tiden fra 1945 til i dag - og dette på tross av gjentatte brutale angrep på den lille demokratiske jødestaten. Flere ganger var de så trengt at det er underlig at de ikke slo fienden ned med atomvåpen, men de gjorde det ikke!

Tvert imot reddet de verden fra den onde Saddam da han bygde sin reaktor og Begin slettet den av kartet i 1981. De har hele tiden hatt god kontroll på reaktoren i Dimona - mens russerne langt fra har hatt eller har kontroll på sine reaktorer. Der kan det fort komme flere katastrofer à la Tsjernobyl.

Truslene fra Iran og Nord-Korea er akutte - men hvem gjør noe annet med dem enn å prate. India og Pakistan har fått atomvåpenteknologi fra Tysklands svikefulle folk og utgjør en enorm trussel mot verdensfreden. Den er foreløpig stoppet på grunn av særlig det ene enorme jordskjelvet som gjorde at de måtte roe ned en stund.

Israel representerer ingen slik fare for verdensfreden eller katastrofer, men om verden med sin forhistorie fortsetter sine hatefulle angrep på jødestaten og truer den med utslettelse - som ikke bare Iran gjør - kan man til slutt tvinge Israel til et selvforsvar hvor atomvåpnene taler. Da har vi alle et problem som det ikke ser ut til at verdens "fredsskapere" er i stand til å håndtere.

Det blir nok Fredsfyrsten (Jesus, se under Ad Fredsfyrsten) selv som må plante sine føtter på Oljeberget og ryste verden på sin måte - om det skal bli fred i verden. Man aner nok at det er denne frykt som ligger dypest i verdens nasjoner når de igjen maktesløse i rettferdighets gjerninger - kaster seg over jødestaten og utnevner den til den store fredstrussel. Løgnens far - den onde selv er en mester i forførelsens kunster i sin gjerning med sikte på å drukne verden i blod. (Luther)

Ad Fredsfyrsten

1. Mosebok 49,10.

”Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.”

Esaias 9, 6-7

”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.”

Mika 4, 1-7

^”1 Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det. ² Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. ³ Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig, ⁴ men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. ⁵ For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid. ⁶ På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med, ⁷ og jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de langt bortdrevne til et tallrikt folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nu og til evig tid.”