Klipp og kommentar, 11.2.2004

Pensjonene og barnetallet. 68èrne river nasjonen!

Tidligere statsminister Kåre Willoch skriver i en kronikk i Aftenposten nylig at "Pensjons-kommisjonen løser ikke problemet" og påpeker at pensjonister i folketrygden vil stige fra 915 000 i år 2000 til 1 674 000 i år 2050 dvs med 83%. I tillegg kommer AFP-ordningen som øker fra 33 000 til

69 000 i samme tidsrom. Arbeidsstyrken vil stige bare med 13 %. I tillegg vil pensjonsutgiftene stige enda "meget raskere enn antall pensjonister" fordi gjennomsnittspensjonen for de nye pensjonistene som kommer til enn de som går bort. Og da snakker vi altså bare om realverdien av pensjonene. Beregninger viser at "de offentlige alderspensjonene vil stige fra 5,9% av bruttonasjonalproduktet i år 2000 til 15,2% i år 2050 hvis man ikke strammer inn systemet."

Vi vil gå over fra et land med lave pensjonsutgifter til et med de høyeste. Økt økonomi vil heller ikke løse problemet - fordi systemet fungerer slik at når økonomien vokser - vokser også pensjonene. Og når oljefondet er brukt opp vil den norske stat få valget mellom "brutal innstramming eller bankerott. Det siste betyr mer brutal innstramming litt senere. Slikt rammer erfaringsmessig de svakeste hardest."

Og den onde sirkel utvikler seg videre ved at "staten ikke får nok midler til å gi barnefamiliene slike vilkår at unge mennesker velger å få nok barn til å opprettholde befolkningen. "Fødselstallene blir lavere "inntil den innfødte befolkning er blitt så liten at alle omsider forstår at noe drastisk må gjøres."

Hans videre drøftinger er interessante, men mest hans konklusjoner: "Det er vanskelig å se at kommisjonen med dette vil skape nok rom for den nødvendige satsing for å få unge mennesker til å stifte større familier for å utrydde fattigdom for bedre kår for funksjonshemmede, for å sette helsevesenet i stand til å løse sine voldsomt økende oppgaver, og for andre sosiale formål." Han påpeker det underlige i at Kommisjonen ikke vil starte med nytt pensjonssystem før 2010 og utvikle seg fram til 2015. "Dette innebærer at den såkalte 68èr generasjonen, som skapte så meget av problemet ved å redusere sine barnetall, vil slippe nevneverdige reduksjoner i sine pensjoner. - - Derimot vil senere generasjoner få den dobbelte byrde. De skal pålegges både å betale høyere pensjoner til 68èrne enn noen generasjon før dem fikk, og må samtidig satse på flere barn, hvis samfunnet skal bestå.". (Uth. av undertegnede.)

Norges Kommentar Avis:

Han kunne gjerne tilføyd at det ville bli lite arbeidskraft og penger igjen både til matproduksjon og forsvar i 68`årnes egoistiske ødeleggelse av det norske samfunn og vår felles fremtid.

Ekteskapet og barnetallet er et grunnleggende spørsmål som en rekke samfunnskommentatorer og politikere endelig har begynt å reise. Willoch var kanskje først ute med å peke på farene med det lave barnetallet. Sentralbanksjef Skånland skrev om "De barna vi må savne" i ca. 1991 og påpekte problemene som ville oppstå p.g.a. synkende befolkning, mindre arbeidskraft i alle sammenhenger og hvilke konsekvenser dette ville få for økonomien.

Gudsopprørerne på dette området har vi hatt i Norge siden Christianiabohemene i ca. 1880-årene med Hans Jeger i spissen. De ble bremset av lite media og senere 1. verdenskrig.

I mellomkrigstiden kom helsedirektør Karl Evang, Sigurd Hoel, W. Reich m.m.fl. av forfattere, psykologer, myndigheter og politikere, men igjen stoppet en krig dem.

Så kommer de igjen i 68èrne - med et vanvittig angrep på ekteskapet og familien - som bl.a. undertegnede prøvde å reise motstand mot i foredraget "Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover". (Det foreligger fremdeles i kassett og manus fra AKF/Krossen Media Pb. 196, 4734 Evje - tlf 379-31053. Foredraget vil være til god hjelp for den som virkelig vil stride for vår felles fremtid.)

Det er for så vidt ikke underlig at radikalismen med sine tankebygninger gjør det. Det burde forundre mer at kristne mennesker ikke forstår deres tankebygninger og bekjemper det i lyset av Bibelen. Ekteskapet mellom èn mann og èn kvinne er den paradisiske ordning villet av Gud før syndefallet, innskjerpet av Gud etter syndefallet og omtalt av Paulus som bildet på Kristus og menigheten;

en stor og velsignet hemmelighet.

River man ned den - rakner resten av samfunnet som i flg. Grunnloven var bygget opp omkring disse guddommelige sannheter. Om nå Willoch har regnet seg fram til en rekke interessante og nyttige påpekninger, så mangler selve grunnfjellet - de bibelske tanker som er de eneste som kan redde oss, landet vårt og vår felles fremtid om verden skal bestå ennå en stund. Men da må vi våkne for alvoret ved at radikalismen og andre krefter nå har "lagt torpedoen under arken" (Ibsen) og vil sende familien til bunns med likestillingstenkning, ødeleggelsen av familien med påfølgende rasering av barnetallet.* JH