Palestinerne i historisk perspektiv

Av Dag J. Høgetveit – 30.11.2023

Gud "kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd." (Salme 105,8-11)

Heidi Mogstad skriver (Klassekampen 8. november) at "konflikten har røtter i Europas forsøk på å frikjenne seg for ansvaret for holocaust ved å støtte opprettelsen av en jødisk stat på palestinernes bekostning."

Imidlertid er Israels (gjen-)opprettelse, samt opprettelsen av Irak og Syria, besluttet i 1920. Irak og Syria erklærte sin statsdannelse i 1932 og 1944. Ved utløpet av det britiske Palestina-mandatet i 1948 erklærte Israel sin stat – med Golda Meir: "Det lange eksilet var over. Fra denne dag av ville vi ikke lenger leve på nåde i våre forfedres land. Nå var vi en nasjon som andre nasjoner, – for første gang på århundreder – mestere over vår egen skjebne."

Innen dette, ble i 1946 opprettet staten (Trans-)Jordan i 77 prosent av 'Palestina'. I 1947 avviste arabernasjonene et FN-delingsforslag for de resterende 23 prosent, hvor den fremtidige jødiske stat var redusert til 11 prosent av det opprinnelige – og uten Jerusalem som hovedstad.

"Palestina-araberne grep til vold mot planen, med drap på menn, kvinner og barn… Planen utløste en bølge av jødehat også i nabolandene, med angrep i de fleste arabiske byene. I det britisk-styrte Aden ble 82 jøder drept 9. desember.

I Palestina økte kaos og vold de enste fem og en halv månedene før staten Israel ble proklamert 14. mai 1948. I disse månedene ga britene gradvis opp kontrollen og forlot et mandatområde i full krig. Men før britene dro, hadde de overlatt militærutstyr og befestede politistasjoner til araberne, etter å ha konfiskert alle jødiske våpen de kunne finne.

Det var ikke bare lokale arabere som angrep. Grupper av bevæpnede syrere trengte inn i nord. "Den arabiske legion" var satt opp i Transjordan, finansiert av Storbritannia og ledet av britiske offiserer. Med 4 500 soldater og stridsvogner utførte de fra desember 1947 en rekke angrep mot jødiske kibbutzer og byer i Palestina. Utover i april beskjøt de i lang tid Jerusalem med artilleri. "Den arabiske frigjøringshær", med 6 000 frivillige utrustet med stridsvogner, var satt opp i Syria av Den arabiske liga og angrep fra januar en rekke steder inne i mandatområdet.

Jødene var hardt presset og kjempet for livet, med lette våpen og Molotovcocktails (brannflasker) mot stridsvogner. Flere landsbyer ble utslettet og Jerusalem var lenge avskåret. Britene var stort sett tilskuere og forberedte evakuering. De fortsatte å deponere jødiske innvandrere til Kypros. Under kampene om Haifa beordret utenriksminister Bevin en panser- og artilleriavdeling på Kypros til å returnere for å stoppe jødene "for enhver pris", to uker før avslutning av Mandatet. FN debatterte, men grep ikke inn. Jødene så at de måtte stole på seg selv, kjempe for å overleve og beholde så mye av landet som mulig." (Bjørn Hildrum; Israels land etter internasjonal lov; 2. utg. s. 186)

15. mai 1948 skal jødestaten som ble erklært dagen forut, utslettes og deles mellom nabostatene. Palestinsk stat? Ikke den gang – dette var før The piece-process.

"Et historisk perspektiv utfordrer misvisende fremstillinger av krigen på Gaza som en sivilisasjonskonflikt mellom 'liberale Vesten' og 'fundamentale islam'. Dette er ikke en krig mot terror, men primært en krig om land, der den ene parten i over 75 år har fordrevet og undertrykket den andre." Skriver Heidi Mogstad.

Sett fra en ikke-manipulert virkelighet – her i litt grove tall – vil et historisk perspektiv imidlertid fremtre annerledes: Israels hovedstad har markert sin 3000 årige historie – det Gud-dannede jødiske folk og nasjons historie i landet er eldre. Ved begynnelsen av vår tidsregning, som det heter – i fånyttes forsøk på å unnslippe både judeo- og kristenarv – fødtes (i nytale) på Vestbredden Herren Jesus Kristus Guds Sønn, vår frelser og forsoner. Født i Jerusalem i flg. Hamas' 2017-charter artikkel 7; i flg. bedre informert kilde, han som vet før det skjer (Mika 5,1), i Betlehem, hebraisk for 'Brødhuset'.

I det annet århundre påførte Romerne Israels land et navn hentet fra Israels fordums fiender Filisterne – Palestina er en politisk motivert, anti-jødisk oppfinnelse. Staten Palestina, enn si et palestinsk folk, er historisk ukjent – en evt. 'palestiner' følges av et beskrivende tillegg, eks.vis palestina-araber. 'Det palestinske folk' er en 1960-talls politisk motivert, anti-jødisk oppfinnelse.

Det akutte problem på Gaza er todelt: Brorskapets militære filial Hamas (opprettet 1988) som har styrt nesten siden IDF gjorde Gaza jøderent i 2005 – valgvinner i 2006, makthavere fra 2007 – og hvis religiøse plikt er å rydde nabolaget 'fra elven til havet', samt også en generasjon Gaza-ungdom innviet i en dødskult hvor jihad og martyrdød er gjennomgående tema i grunnskole driftet ved UNRWA-midler & norske skattepenger. Oppgaven er følgelig å eliminere Brorskapets skadepotensiale fra Gaza og, vanskeligere, avradikalisering av en million med flere.

Apropos det 'vanskeligere' – problemet strekker seg utover Gaza & Abbas-territorium. Moshdeh Giske forteller (Norge Idag 10. november): "-Jeg kommer fra et land, Iran, som jeg ikke har vært i på over 30 år. Jeg var 9 år, og jeg hadde aldri hørt om jødehat, antisemittisme eller noe. Våre naboer var jøder, og folk fra andre religioner bodde der. Det var frihet."

"-Regimet [fra 1979] forandret alt. Og da jeg var 9 år måtte vi rope i skolegården, før vi gikk til undervisning: "Død over Israel! Død over jødene! Død over Amerika!" Jeg visste ikke hvorfor."

"-Det er blindheten som gjør det, som skaper hat. Men da jeg fikk høre sannheten, satte sannheten meg fri. Og jeg valgte en annen vei. Jeg valgte å velsigne den som Gud ville velsigne [1. Mosebok 12], og valgte å ikke forbanne. Vi har et valg alle sammen hva vi velger i dag. Liv og død er i dine hender, velsignelse og forbannelse. Hva velger du?"

Jødehatet, som om det ikke tradisjonelt har vært 'nok' av det i Vesten, ble importert – Fremdeles Norge Idag: Kasim Hafeez er født i England. "-Vi var ein enkel muslimsk familie med sterke band til våre røter, men ikkje ekstremister eller radikale på noko vis, fortel han.

-Foreldra mine kom fra Pakistan. Dei, som så mange andre, hadde ei vanleg innvandrarhistorie: "Flytt til Vesten – få eit betre liv for deg sjølv og borna dine".

-Vi ynskte det beste for alle – berre med unntak av jødane. Som sagt, så trudde vi at dei var "romvesen" som budde i eit land som dei hadde stole frå muslimane. Dei var okkupantar. Dei utførde folkemord på det palestinske folk! Hatet vi kjende på var difor rettferdig. Dette hatet gjorde oss, venene mine og meg sjølv, open for radikale ekstremistars argument. Vi var overtydd om at når jødar var så vonde som vi alltid hadde trudd, måtte dei som støtta dei – dei kristne, amerikanarane og andre i Vesten – vera like vonde."

"-Frå 1990-talet og utover byrja talarar og lærarar i moskéar og i skulane våre å terpe på dette tema uavlateleg: -Vi var ikke vestlege! Vi var ikkje britar! Vi var muslimar, fyrst og fremst. Vår lojalitet vart retta mot våre religiøse leiarar og mot våre medmuslimar. Ingenting skulda vi dei vestlege nasjonane som ynskte oss velkomen. Alle menneske som kom frå vetlege land var eigentleg våre fiendar! Alt dette hadde etterkvart sin innverknad på meg, fortel Kasim.

-Det endra måten eg såg verda på. Eg fekk augene opp for muslimane si "liding", også i Storbritannia, som så klart var vestlege imperialistars feil! Vesten var jo "i krig med oss", – og jødane kontrollerte Vesten! Mi erfaring frå universitetet i Storbritannia berre forsterka mi stadig meir radikale overbevisning. Å hate Israel vart eit "æresteikn"."

Kasim Hafeez ville til jihad-treningsleir i Pakistan. Det stanset i en bokhandel:

"Han stod med ei ukjend bok i handa "The Case for Israel" [no. utg. Israels sak] av jus-professor på Harvard, Alan Dershowitz. Kva sak kan det vera, spurde han seg sjølv.

-Berre sjølve tittelen gjorde meg rasande, og i reint raseri starta eg å lese side opp og side ned – nesten som ei trasshandling, seier Kasim, og tenkte for seg sjølv der han sto ved bokhylla: -Kor dum og dårleg informert kan denne karen vera når han tek til å forsvare det uforsvarlege? -Vel, han er jo jøde!

-Akkurat det måtte vere det riktige svaret, konkluderte han."

"Likevel las han vidare. Og det han las gjorde han opprørd og utfordra alle hans dogme om Israel og jødane.

-Eg las at det ikkje var Israel som skapte den palestinske flyktning-krisa, det var dei arabiske landa, FN og den korrupte palestinske leiinga.

-Eg las at jødar ikkje utnytta Holocaust til å skapa staten Israel; rørsla for å skapa ein moderne jødisk stat var datert attende til det 19. århundre, og til slutt til starten av det jødiske folk for om lag 4000 år sidan.

-Og eg las at Israel ikkje driv med folkemord mot palestinarane. Tvert om – den palestinske befolkninga har faktisk dobla seg på berre tjue år. Han var djupt rysta."

"Alt dette gjorde han enno meir sint. Han fann ut at han skulle bevise at Dershowitz tok feil. For å sjå med eigne auge og bevise kor rasistisk og undertrykkande Israel eigentlig var, kjøpte han ein flybillett. Han ville reise til staten Israel, til fiendens heimland, for å få det bekrefta.

-Eg reiste – og så skjedde det merkelege at alt vart forandra. Absolutt alt.

-I staden for "apartheid" såg eg muslimar, kristne og jødar i sameksistens. I staden for hat såg eg aksept, eg såg til og med ekte medkjensle. Eg såg eit ekstremt moderne, liberalt demokrati, mest sannsynleg fullt av feil, – men grunleggjande sømeleg. Eg såg eit land som ikkje ynskte noko anna enn å leva i fred med sine naboar. Eg såg mitt eige hat smelta framfor augo mine, og eg visste akkurat i den augneblinken kva eg måtte gjera."

"-Alt for mange menneske på denne kloden er oppslukt av det same hatet som øydela meg. Dei har blitt lært opp til å forakte den jødiske staten – mange muslimar gjennom deira religiøse leiarar, mange studentar av deira universitetsprofessorar eller studentgrupper. Mi utfordring til alle dykk som kjenner det slik: Gjer som eg gjorde – søk sanninga sjølv. Hvis sanninga kunne endre meg, kan den endre kven som helst."

"It was with great shock and sadness I received news of the heinous attack on a mosque in Peshawar yesterday. No one should have to fear such violence in a place of worship.

I extend my sincerest condolences to you, to those who have lost family and friends, and to the people of the Islamic Republic of Pakistan.

Yours Sincerely

Jonas Gahr Støre" (Regjeringen.no 1. februar)

Et søk på regjeringen.no oppgir ingen kondolansebrev etter den blodigste av alle Israels blodige dager etter 1948. Hans Majestet er fra Utenriksdepartementet 9. oktober tilrådet "at det ikke kondoleres fra H.M. Kongen". (Dagbladet.no 9. november)

Guds profet Esekiel skriver (25,15-17) under et tidligere eksil (der blir for øvrig ikke flere): "Så sier Herren, Israels Gud: Fordi filisterne tok hevn, fordi de hevnet sig med forakt av hele sitt hjerte for å ødelegge på grunn av eldgammelt fiendskap, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg rekker min hånd ut imot filisterne og utrydder kreterne og utsletter det som er igjen ved havets strand. Jeg vil ta stor hevn over dem og tukte dem i min vrede, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fullbyrder min hevn på dem."

Noe annet kan heller ikke det offisielle Norges utvalgte folk, dagens filistere og deres medløpere, vente fra himmelens og jordens skaper, Abraham, Isak og Israels Gud.

"It is not Jews who should be fearful in the UK, it is the people who would make Jews fearful – they must leave." (Forfatter og associate editor of The Spectator, Douglas Murray; https://youtu.be/DqzdnPjPhW0?t=3086)

Det mosaiske trossamfunn har funnet det best i år å markere Krystallnatten for seg selv – ved synagogen i Oslo. "-De siste årene har det handlet mye om konflikten i Palestina, og å stå opp mot hat og polarisering generelt. Vi vil ta markeringen tilbake til å omhandle jødehat, og hvordan det er å føle seg alene i fellesskap, sier" styreleder Ronen Bahar (inyheter.no gjengir Vårt Land).

Det er på overtid å rydde i historiefortellingen og (for MainStreamMedia & Regjeringen m.fl.) begynne å formidle sannheten.

Det begynner kanskje ikke i Klassekampen (jf. Kl.k. 10 november): Forside: "Israelsk eks-offiser: Ber jøder fordømme Israel".

"Norske våpen og våpendeler kan havne i henda på det israelske militæret." (S.8)

"Den spanske sosialministeren anklager Israel for å bevisst utføre folkemord og krever at Spania bryter de diplomatiske båndene med landet." (S.12-13)

"Henvisning til selvforsvar er mer en slags retorisk pynting fra israelsk side." (Folkerettsprofessor og tidligere UNRWA-ansatt Ardi Imseis; s.14-15; "Ifølge FNs domstol [ICJ] har ikke Israel rett til selvforsvar mot angrep fra okkupert område. Man kan ikke både være aggressor og påberope seg selvforsvar, mener folkerettsekspert Ardi Imseis."

S. 16-17; kronikk; Avhistoriseringen – Israel vil ha oss til å glemme konteksten for krigen. Slik legitimerer de folkemordpolitikken i Gaza; Ilan Pappe, leder for det europeiske senteret for Palestina-studier ved universitetet i Exeter.

S. 20-21; "Ber jøder ta avstand fra Israel – Tidligere soldat i det israelske militæret Yonatan Shapira håper flere norske jøder vil kreve våpenhvile."

S. 32-33; intervju med "Palestinske Ola Alrantisi"; "Om halsen bærer hun et smykke som forestiller et kart over Palestina"; "-Du spurte meg hva jeg drømmer om. Det er det jeg drømmer om, å kunne leve fredelige liv i vårt eget land."

Og sannhetsformidlingen begynner nok definitivt ikke med Espen Barth Eide (jf. regjeringen.no 2. november): "Krigen har minnet oss om at det ikke finnes noe alternativ til en fredsprosess og tostatsløsning. Det internasjonale samfunnet kan ikke fortsette å se vekk. Vi kan ikke la det gå nye 30 år med okkupasjon, krig og uløst konflikt."

Mer om 'tostatsløsningen' – intervju med President of the Herzl Institute, Yoram Hazony – her: https://warroom.org/episode-3164-the-lies-presented-by-the-two-state-solution/ (fra 17:18), evt. her: https://podbay.fm/p/bannons-war-room/e/1699553763 .