Gjestekommentar, 07.06.20

Forslaget til ny opplæringslov svekker foreldreretten

Av Håvard Fjell, i www.Kommentar-Avisa.no

På nettstedet Regjeringen.no kan en søke på NOU 2019:23 og lese forslag til ny opplæringslov (fra side 23 i det omfattende dokumentet) som der ligger ute til høring. Du finner også en lenke som heter: «Høring NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.»

Det er alltid spennede når det skal lages nye lover som omhandler opplæring av barn og unge. En tenker automatisk: hva er det nå som skal forandres? Slik også denne gangen.

Det er en merkelig tendens i vår tid at når regjeringen, enten den har utgangspunkt fra venstresiden eller fra høyresiden, skal legge ut forslag til nye lover, forsøker en å stramme inn slik at familien, som er den grunnleggende enhet i samfunnet, mister mer og mer av sin grunnleggende frihet. Makten over barna blir gjennom lovverket mer og mer overgitt til forvaltningen på bekostning av foreldreretten.

Undervisningsplikt – ikke skoleplikt

I Norge har det aldri vært skoleplikt, selv om det ofte sies i media av folk som burde vite, og vet bedre. Nå sist, i april 2020, var det utdanningsministeren som uttalte det. Hun gikk heldigvis tilbake på det etter å ha fått opplæring i lovverket, men en ser hvor lite et slikt grunnleggende forhold blir ivaretatt. En må også spørre: vet utdanningsministeren at det i den nye opplæringsloven som ligger til høring, forsøkes strammet inn slik at det blir vanskeligere å starte hjemmeundervisning slik at det dermed faktisk går mot skoleplikt? Er regjeringen utgått fra høyresiden i norsk politikk våken nok til å hindre en slik utvikling?

I det nye lovforslaget kan det være flere ting å peke på, men her vil jeg konsentrere meg om hva som står om hjemmeundervisningen. Det er på mange måter en test på om ny opplæringslov vil stramme til slik at staten tar mer ansvar for barna (les: «Statens barn»), på bekostning av foreldremyndigheten og foreldres ansvar for egne barn.

Angående hjemmeundervisning, i § 22 i forslaget til ny opplæringslov, står det at foreldre må søke kommunen om å starte slik undervisning. Slik har det aldri stått før. I tidligere skolelover har det ikke vært noe krav om søknad til hjemmeundervisning. Det er derfor et paradigmeskifte regjeringen nå prøver seg på. (Også punkter i § 3 berøres.)

Nå kan foreldre starte hjemmeundervisning, for deretter å gi beskjed til kommunen at slik undervisning finner sted. Og kommunen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet i denne sak. Det er bare dersom hjemmeundervisning ikke finner sted, eller har en så dårlig kvalitet at den ikke er «tilsvarende» skolens undervisning, at kommunen kan gjøre vedtak om at barna bør gå i skole. Jeg vet ikke om staten har definert hva som er «tilsvarende», men en må gå ut ifra at det er tenkt på «omtrent samme nivå». Likevel er det en selvfølge at foreldrene har frihet og rett til å prege undervisningen med den «ånd» de selv ønsker.

I det nye lovforslaget har de også med at hjemmeundervisningen «... må vere i samsvar med læreplanar for fag og med fag- og timefordelinga». Med denne formuleringen vil foreldre kunne miste motet da en tenker at hjemmeundervisning er skoledager med samme timefordeling som på skolen. Saken er den at hjemmeundervisning, med en viss grad av struktur, vil trenge langt færre timer enn skolen bruker for å oppnå tilsvarende måloppnåelse. Det er svært mange barn som går i skolen som opplever mindre struktur og ro i undervisningssituasjonen på skolen enn det en kan oppnå hjemme. Det må tusenvis av foreldre og barn ha erfart nå under koronatiden.

Hjemmeundervisning – en ventil mot krenkelser

Det kan være mange grunner for å drive hjemmeundervisning og bruk av denne retten trenger ingen begrunnelse.

Retten til hjemmeundervisning har også vært en sikkerhetsventil i lovverket for de foreldre og barn som har fått krenket sine rettigheter og sin samvittighet. Nå prøver staten å endre dette ved at en søknad må sendes inn til kommunen i forkant. Det fører til at tyngdepunktet forskyves fra foreldrenes bestemmelse, over til at det offentlige skal vurdere foreldrene og hva de kan gjøre. Dette er også betenkelig da kommunen oftest eier skolen og ved en eventuell konflikt da vil være part i saken.

Dersom en skal søke kommunen om lov må en også vente på kommunens svar. Det fører igjen til at foreldre ikke spontant kan ta barna ut fra en undervisning som enten krenker foreldrenes rett til valg av undervisning, eller dersom barna blir mobbet av medelever eller lærere. Det er tusenvis av barn som gruer seg til å gå til skolen på grunn av at de blir mobbet av medelever og av lærere.

Friskolefolk må våkne for retten til hjemmeundervisning

Retten til hjemmeundervisning er meget viktig for foreldrenes rett til opplæring av egne barn.

For kristne er denne retten først og fremst forankret i Bibelen, Guds Ord. Den er også forankret i internasjonale menneskerettigheter.

Det er veldig viktig at foreldre, også friskolefolk, ser sammenhengen mellom hjemmeundervisningen i Opplæringsloven og retten til friskoler i Friskoleloven. Det vil være betydelig lettere å innskrenke friheten i Friskoleloven dersom en innskrenker retten til hjemmeundervisning i Opplæringsloven. Dersom staten vinner fram med sitt forslag nå, kan det ved neste korsvei også strammes enda mer til for friskolene.

Forslaget til ny opplæringslov er et stort steg i retning av skoleplikt. Det regjeringen nå forsøker er altså å ta ansvar fra foreldre og gi det til embetsverket, og det aksepterer vi som foreldre ikke! Ikke minst er dette viktig da den kristne verdensanskuelse svekkes hele tiden i skolen, og moralopplæringen mer og mer blir et redskap i statens hender.

Gå derfor inn på Regjeringens hjemmeside og gi til kjenne i høringen, med frist 1. juli, at du ikke vil ha tilstramming i foreldreretten i den nye opplæringsloven.