Dag Jørgen Høgetveit                                              16.02.2019


Til

Evje og Hornnes kommune v/ Ordføreren


Kopi:

Audnedal, Bygland, Hægebostad, Sirdal og Åseral kommuner

(Brev I gjengitt i kommentar-avisa.no, her)

VEDRØRENDE VINDGENERATORPARK; HORNNES; II


Riksbestyrelsen ønsker mer "fornybar" og en kan få tanker om forventningen

Rådmannen møtes med på Fylkeshuset.

At miljø-prefikset følger prosjekter i tidsånden, er bare å ta til etterretning .

Det miljøindustrielle kompleks ønsker de facto øke el-utslippene og pumpe mer

effekt ut på Statnetts 50 Hz-antenner. Forehavendet vil langt på vei etterlate

et fysisk-visuelt ødelagt Norge (det anslås vindindustri på areal tilsvarende

Vestfold - spredt utover landet).

Riksstyrets tilnærming til beskatning av verk og bruk kunne vært et tema; men

la bli.

Redaksjonelt og eksternt fortelles i Setesdølen for tiden, om "raude lys som

blinkar heile natta" (Tyskland; og 200-metringer må vel markeres), om fuglehakker

og iskasting og butikkplaner med aner fra 1980-tall og mer.

Det fortelles (14.02) om arealbehov for ett av Hornnes-prosjektene tilsvaren-

de ca. arealet i Byglandsfjorden og "et belte fra Sirdal til inn i Bygland ...

stipulert til minimum 300 km2". (29.01)

"-Vindmøllepark med anleggsvegar, slik me har fått skissert planane, vil gjere

heiane til eit stort industriområde. Me ser på dette som ei total øydelegging

av urørt natur som ein aldri vil kunne få tilbake til slik Skaparen har skapt

dette landskapet, seier Helge Håland", grunneier, Øvre Flottorp (14.02).

I Audnedal, ja; men samme sak, samme utbygger, samme tidsramme synes det.

Det fortelles (J. Stålesen 12.02) at vindkraftselskap "inngår ofte på et svært

tidlig stadium i prosessen, frem mot en eventuell anleggskonsesjon, leieavtale

med grunneiere." "De grunneiere som har inngått slik leieavtale med selskapet

kan ikke si opp leieavtalen med selskapet når konsekvensutredning foreligger.

En slik inngått leieavtale med selskapet, vil være med å danne grunnlaget for

ekspropriasjon av de grunneiere som ikke har inngått slik leieavtale med selskapet."

Det fortelles (Skjerkedalen hyttevel 24.01) at utbygger "prøver å trenge hver

enkelt grunneier inn i et hjørne, hvor det blir vanskelig å si nei til store

pengesummer. Mange sitter med inntrykket av at "alle" andre ønsker dette, og

dersom de sier nei, så ender de opp med alle ulempene og ingen penger. Ingen av

naboene til disse planområdene er blitt kontaktet eller varslet. Ingen naboer

ble invitert til orienteringsmøte. En del møtte allikevel opp da de fikk høre

om møtet på bygda. De ble etterhvert bedt om å forlate møtet."

Det fortelles at "-På møta vart det lokka med store pengesummar for å få grun-

neigarane til å bite på, men kva hjelper det med pengar viss ein får øydelagt

natur og landskap, slik at ein ikkje lenger kan trivast ved å bu i bygdene

våre, seier Ingrid Flottorp"; også hun grunneier Øvre Flottorp. "Ho synest

Fred Olsen-selskapet har altfor mykje hastverk med å få gjennomført planane.

- Dei burde bruke meir tid på å forklare konsekvensane for oss som skal ha eit

liv i områda rundt turbinane i framtida, meiner ho."

Antagelig kan være klokt av utbygger ikke å "bruke meir tid på å forklare

konsekvensane for oss som skal ha eit liv i områda rundt turbinane i framtida",

men heller raskt forsøke fremskaffe uomtvistelige konsesjoner, og det

i hele området, før konsekvensene siger inn hos almuen.

Bordet fanger, og slik jeg ser det bør grunneiere som "har sagt ja til å gå

vidare i prosessen med sikte på å få på bordet eit forslag til samarbeidsavtale

med utbyggjaren" snarest forlate bordet,

Gir du slike krefter handa kan du etter mitt skjønn glemme å telle fingrene

etterpå når du bondefanget står og undres hvor det ble av armen.

Jeg ser ikke behovet for konsekvensutredning; konsekvensene synes tilstrekkelig

kjent: Økte el-utslipp, industriområder synlig til en høyde av 195 meter over

et fra før høyt bakkenivå og terrenget gjennomstukket av brede veier som ikke

føyer seg etter topografien; lyd i kilometres omkrets, flimmerlys (skyggekastting),

no go zone i kaldere årstid (iskasting). Lys?

Kvadratkilometre på kvadratkilometre med helårs tivoli; et terreng attraktivt

kun for den som til enhver tid henter penger fra turbinene og bor et annet

sted. Og kanskje for reven på jakt etter nedfalls hønsefugl.

Generelt kan det med utbytte tas advarsel av Skaperens ord om dem som "av

havesyke ... med oppdiktede ord utnytte[r] eder til sin vinning; ... with

feigned words make merchandise of you". (2. Pet.2,3)

Vinden er fornybar. Naturen er ikke. Sorgen blir varig.

Med de beste ønsker for fedrelandet

Dag Jørgen Høgetveit