Gjestekommentar, 15.03.19

 

 

Djevelskap satt i system!

 

Av Olav Nilsen, i www.Kommentar-Avisa.no (Erfaringene under er basert på flere saker forfatteren selv har bistått familier med.)

Jeg har engasjert meg i mange barnevernssaker, og ser et uhyggelig mønster!
Barnevernet får inn en bekymringsmelding. Den kan komme fra skolen, barnehagen, helsestasjonen og nå endatil fra kommunekassa hvis småbarnsforeldre får varsel om tvangssalg av eiendommen! Iveland kommune begjærte i sommer tvangssalg på en eiendom for skarve 1.600 kroner! Som tidligere kommunekasserer skammer jeg meg på kommunekassas vegne!

Men galskapen stopper ikke der!

For det verste er anonyme tips som ingen kan kontrollere sannheten i. Og der barnevernet ikke oppgir noen kilde. Så har du noe utestående med naboen er det bare å tipse barnevernet!

Hva skjer så?

Jo, barna kalles ofte inn til samtaler midt i skoletida, og foreldrene kalles inn til samtaler hos barnevernet. Der får de servert påstander de som oftest ikke kjenner seg igjen i. Så blir de tilbudt «hjelpetiltak». Og nåde deg om du takker nei. Har du kanskje noe å skjule? Så av redsel for hva som skjer takker du ja.
Så kommer de valsende inn i huset ditt uten å bry seg om privatlivets fred. Og vær sikker på at de finner noe galt! Du har kanskje ikke nok blikkontakt med ungene. Du har det kanskje litt rotete i huset. Kanskje virker ikke ringeklokka. Det er alltid noen feil å finne.
Så blir du kalt ned til møte, og etter litt innledende skryt blir alle dine feil presentert! Har du ikke kjent på din utilstrekkelighet før, gjør du det hvert fall nå! Du føler deg overvåket og kontrollert, blir redd for at ungene blir fratatt deg, du blir liggende søvnløs om nettene, får problemer med konsentrasjonen, og føler deg til slutt ikke trygg noe sted.
Så kommer et nytt anonymt tips. Noen mener å ha sett mannen din full. Kort tid etter kommer barnevernsvakta på besøk sent på kvelden. De skal kontrollere at mannen din er edru. Vær glad de ikke kommer på en fredagskveld etter at ungene har lagt seg, og du og mannen din hygger dere med et glass rødvin!
Men så er det noen som får for seg at mannen din er voldelig. Fireåringen i barnehagen har nemlig fortalt at hun har sett pappa springe etter mamma og forsøkt å slå henne på rompa med en hammer! Attpåtil har hun overrasket mamma og pappa nakne i senga en søndags morgen, der pappa slår mamma på rompa. Og når de har lest boka «Sinna mann» har jentungen blitt redd! Så da er det full utrykning med politiet på slep. Du og mannen blir kalt ned til politiavhør, barna rives ut av skole og barnehage og bringes ned til timelange avhør på Barnehuset. Fireåringen forhøres åtte ganger for å være sikker på at hun til slutt sier noe ufordelaktig om sine foreldre.

Og sjøl om familien din kanskje blir samlet igjen og slipper med skrekken kan du være garantert at både du, din mann og dine barn i lange tider sliter med angst og frykt for hva som kan skje neste gang. Kanskje mister mannen din jobben. I hvert fall hvis han jobber med barn og unge. For sjøl om politiet ikke finner noe straffbart og henlegger saken mener barnehagen det blir for belastende å ha slike ansatte. Og barnevernet opprettholder sine mistanker. For det må jo være noe!

Det er da jeg spør? Befinner vi oss virkelig i rettsstaten Norge, eller i et Stasi-regime i det tidligere DDR?

For det jeg her har referert har jeg sjøl sett og opplevd i mitt nærområde i regi av Midt-Agder barnevern og Setesdal barnevern i konkrete saker jeg har blitt involvert i. Og da har jeg ikke fortalt de verste historiene en gang, bare de som forsåvidt har endt godt. Men der det likevel er skapt varige sår hos de det gjelder. Og jeg nøler ikke med å si det: Dette er djevelskap satt i system!

Fordi noen få mennesker har uinnskrenket makt over andre mennesker, og kan gjennomføre alt dette uten rettens godkjennelse i forkant. Og da har vi ikke noen rettsstat lenger. Da har vi lovløse tilstander, og på et område som får så dramatiske konsekvenser for de det gjelder at det er umulig å forstå før en har blitt involvert i en konkret barnevernssak og vet hva det dreier seg om!
Jeg er glad jeg har voksne barn. For med mitt engasjement i konkrete barnevernsaker i mitt nærområde er jeg garantert under oppsikt! Som i det tidligere DDR. Som i et samfunn der djevelskapen
var satt i system!