Gjestekommentar, 10.03.17

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Til familiens beste.
Blågestads ideologi holder ikke.

Kulturredaktør Karen Kristine Blågestad skriver en hel sides kommentar om "Til mor og barns beste", 9. mars.

Her blir barnetrygden fra 1947 og kontantstøtten fra 1998, karakterisert som to tiltak med hver sin ideologi og historie, der intensjonen har vært nokså lik: skape bedre vilkår for barn! Og spesielt for de som er fra lavtlønnede familier.

Blågestad mener at vi kan la "de fattige" få "… såkalt valgfrihet til å velge vekk barnehage med kontantstøtte eller gi dem valgfrihet til faktisk å velge barnehage med barnetrygden. Det disse ulike verdisyn mener er til barnets beste".

Hennes konklusjon er at begge disse tiltakene er modne for skraphaugen nå i 2017. Det må hun få mene. Partiet Høyre mener visst det samme!? Selv mener hun at en i stedet skal ha gratis barnehage og behovsprøvd støtte til barneomsorg.

Hun kommer også med politiske spark mot SV som vil beholde barnetrygden og KrF som vil beholde kontantstøtten.

Så langt min oppfatning av Blågstads artikkel.

Men dette er ideologi, Blågestad, og her står vi langt fra hverandre.

Du vektlegger mor og barn. Jeg vektlegger familien. Og da kommer min begrunnelse (ikke noe KrF-ekko):

1. Familien er en skaperordning. Det første samfunn vi kjenner med far, mor og barn. Det er familien som skal styrkes, også økonomisk.

2. Sosialistene har via Frankfurtherskolen bevisst arbeidet for at Staten skal styre mennesket fra vugge til grav. De offentlige organer som barnehage, skole, helsevesen og til slutt begravelsen skal være underlagt Staten.

3. Både barnetrygden og kontantstøtten er en familiestøtte, hvis den brukes riktig. Da må ikke Staten kreve kontroll over familiene ved økonomiske kontroll-tiltak, slik at foreldreretten blir redusert. For foreldreretten står over Staten, når det gjelder familiebestemmelsene.