Gjestekommentar, 02.01.17
Av Trygve Einar Gjerde, Redaktør av Haugianeren, i www.Kommentar-Avisa.no
Luther
var ingen jødehater, han elsket jødene til frelse i likhet med alle andre mennesker!
Kommentar til Dagens redaktør
Selbekks påstand, 08.12.2016 i avisen Dagen.
Da jeg har fulgt Luther i
tynt og tykt i over 50 år og har lest flere tusen sider av ham, så tror jeg at
jeg kjenner ham ganske godt. Her vil jeg bare ta frem et sitat fra hans
Evangelietekster for å belyse hva hans indre overbevisning var og som han stod
fast ved inntil sin død. Han ble nemlig spurt den dagen han døde om han stod
fast på alt det han hadde skrevet i sine læreskrifter og hans taler over
Evangeliene og Episteltekstene hører til disse. Om hans kampskrifter sier han
at han skulle ønsket at han aldri hadde behøvet å skrive dem, da nå alle hadde
Guds Ord og det var det som var nødvendig å lese, men forakten for Guds Ord
hadde tvunget ham til å skrive de mange kampskrifter.
Ut fra teksten på 2. Juledag,
Mat. 23, 34 – 39, sier han i siste del av prekenen, etter å ha sitert: Se, eders hus skal lates eder øde. Og så
siterer han Sal. 109, 17 og sier så følgende:
«Dette må vi hedninger tenke
vel over. Vi er ikke bedre enn jødene. Vi har også forfulgt Kristus og ikke
blitt stående i troen. Derfor er og vårt hus blitt øde og våre vingårder
forlatt. Vi har ikke mer noen erkjennelse av troen, intet kristelig liv, ingen
kjærlighet, ingen Åndens frukt, men bare torn og tistel, dvs. øyentjeneste og
hykleri.
Herre Gud, alle ting er helt
nedrevet og tråkkes nå under fot! Herre Kristus, vi elendige mennesker er i
disse siste verdens dager altfor meget øde og forlatt! Våre hyrder er ulver,
våre voktere er forrædere, våre beskyttere hater oss,
våre fedre er mordere, og våre lærere forførere. Akk, akk! Når? Når? Når vil
din strenge vrede holde opp?
Til slutt får jødene likevel
denne trøst: Fra nå av skal I ikke se meg
før I sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Disse ordene talt
Kristus tirsdag etter Palmesøndag, og de er slutten på Hans preken her på
jorden. Derfor er de enda ikke oppfylt, men må oppfylles. De tok nok imot Ham
en gang på Palmesøndag, men det er ikke nok. For disse ordene: Fra nå av skal I ikke se meg, er ikke
slik å forstå at de ikke mer skulle
se Ham legemlig. De så Ham jo da de korsfestet Ham. Men Han mener at de ikke
mer skal se Ham som predikant og Messias, som Han var sendt og kommet til. Hans
embete og Han i sitt embete skal ikke mer sees blant dem. Denne preken skal
være den siste. Nå vil Han slutte det embete Han var sendt til.
Det vil da vises at jødene
enda skulle si til Kristus: Velsignet
være Han som kommer i Herrens navn. Det har også Moses forut forkynt, der
han i 5. Mos. 4, 30 – 31 sier: I de siste
dager skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på Hans røst. For Herren
din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke overgi deg eller ødelegge deg. Han
skal heller ikke glemme den pakt som Han svor ved dine fedre.
Likeså Hos. 3, 4 – 5: Israels barn skal mange dager bli uten
konge, uten fyrste, uten offer, uten støtte, uten livkjortel og uten bilder.
Deretter skal Israels barn omvende seg og søke Herren sin Gud og David sin
konge (det er: Kristus). Og de skal
frykte og komme til Herren og til Hans gode i de siste dager. Og Asarja 2. Krøn. 15, 2 – 3: Dersom I forlater Herren, skal Han forlate
eder. Og det det skal være mange dager for Israel da de skal være uten sann Gud
og uten prest, som underviser dem, og uten lov. Men når de i sin nød omvender
seg til Herren, Israels Gud, og søker Ham, da lar Han seg finne av dem.
Disse ord forståes ikke om
andre enn de nærværende jøder. For tidligere har de ikke noen gang vært uten
fyrste, uten profeter, uten prester, uten lærere og uten lov. Her stemmer
Paulus overens i Rom. 11, 25 – 26: Forherdelse
er kommet over en del av Israel, inntil hedningenes fylde kommer inn, og
således skal hele Israel bli salig. Gud gi at den tid måtte komme snart! Vi
vil håpe det. Amen.» (Så langt Luther)
Herav kan enhver leser se om
det er løgn eller sannhet Selbekk skriver i Dagen 08.12.2016.