Gjestekommentar, 16.01.17

Av Axel Remme, i www.Kommentar-Avisa.no (med tillatelse)

Hvilke konsekvenser får kirkens brudd med Skriften for misjonsorganisasjonene?

Den norske kirke (DNK) har freidig og tydelig vedtatt brudd med Skriften, ved å godkjenne vigsel til samliv for homofile/lesbiske i kirken. Den synes verken å være skyldbetynget eller sorgfull for å ha lagt til rette for denne vanære mot Guds ords vitnesbyrd, både i Det gamle og Det nye testamentet. At dette er gjort mulig også med alle biskopenes medvirkning, viser mer villedelse enn kirkeledelse.

Dette er ikke en følge av å ha tatt feil, men med viten og vilje ha valgt og tillatt det motsatte av det som er rett. De som har ført kirken i denne ulykken, har sluttet seg til tanker og ønsker som de vet bryter radikalt med den åpenbaring Gud har gitt oss om ekteskap og samliv. At noen er mindre helhjertede aktører, fritar dem ikke for sitt medansvar for å gjøre denne bibelfornektelsen mulig. Nå forestår det endelige, tragiske vedtak om tilretteleggelse for to slags ekteskaps liturgier i DNK.

Makteliten i kirken lar seg lite berøre av de sporadiske utmeldinger, som nok til sammen er et betydelig antall. Den har vist i holdning og handling at rett og tydelig påvisning av sviket mot Skriften, overhøres og ignoreres. Og den har ufortrødent trosset enhver alvorlig og velbegrunnet påminnelse om ikke å ringeakte Guds hellige vilje. Stadige advarsler mot dette, er ikke å «hakke» på dem det gjelder, men å alvorlig formane.

Kanskje står det igjen en mulighet som kan vekke og hjelpe den troløse kirkeledelse, som har sporet av fra Guds vilje og vei i denne fundamentale læresak. Nemlig den at bibeltroens folk reagerer reelt, myndig og besluttsomt mot denne forherdelse og forførelse. Ikke bare med ord, som lett kan glir over til kompromiss og likegyldighet. Både Skriften og bekjennelsen viser tydelig at en skal ta avstand fra den falske lære, også ved å bryte med dem som er årsak til den.

På mange områder har en hatt fellesskap og samspill med DNK. Etter dette blir det både gagnløst og villedende å opprettholde samarbeidet. Kirken går nå sin egen vei med motsigelse av Guds ord, både ved lære og ordninger. Det er en vei de troende med sine fellesskap ikke må gå sammen med den! Dette såre brudd må tas reelt og følbart, så det blir tydelig at det er en autoritet Guds folk fremfor noe er forpliktet på å høre, følge og tjene. Denne autoritet er ikke kirkens ledelse, men Guds ord og åpenbaring.

Det som skjer i DNK nå, blir en prøving på årvåkenhet og troskap for misjonsorganisasjonene. Folkekirken setter nå folkets mening over Guds ord, vedtatt som lov og ordning. Den har gjort dette ulykkelige, syndige valg, som enhver bibelleser kan se er et åpent brudd med Guds ord.

Nå er faren at en møter denne falskhet med taushet. Opptrer lunkent og passivt overfor DNK’ dobbeltspill med Guds ord om ekteskapet. Og tilpasser seg den bibelstridige lære og ordning. Men likegyldighet overfor vranglæren fører alltid til villfarelse. Fellesskap med bedraget, bidrar til det!