Gjestekommentar, 04.02.17

Av Oddvar Berge, i www.Kommentar-Avisa.no

Forførelsens enhet

Jeg er på linje med Øivind Benestad når han må forlate Dnk, men følger ikke helt med når han ikke anbefaler alle til det samme. Det blir som Per Lønning som gikk ut, men anbefalte andre til ikke å følge ham. Mitt argument er at man kan umulig samle slike motsetninger som sannhet og løgn under samme hatt, samme biskop. Det er like umulig som å samle sukker og salt i samme kopp.

Når jeg blir invitert med for å synge eller si noe i Dnk-relaterte sammenhenger, må jeg nå si at jeg kommer som misjonær for den smale sti om jeg sier ja til invitasjonen. Jesus talte om den smale sti og den brede vei. Han stiller menneskene på valg. I Dnk av idag ledes man som samlet flokk i enhetens navn inn på den brede vei. Den fører som kjent til fortapelsen.

Jesus samlet store menneskemasser som ville gjøre ham til konge når de opplevde brødunder og helbredelser, men som vendte seg mot ham og sto ham etter livet når han ytret seg om ormeyngel og behovet for å bli nye skapninger, født på ny med en ny natur, ny karaktér.

Det haugianske vennesamfunn har i sin virketid stått på for å advare mot billig nådeforkynnelse, der sannhet omgjøres til løgn og kravet om syndserkjennelse, syndsbekjennelse, syndsforlatelse og omvendelse til et nytt livs frukter omgjøres til krav om syndenes tillatelse.

Jesus selv undres og spør seg om troen blir å finne på jorden når han kommer tilbake. Den Sanne Tro da naturligvis, ikke en hvilken som helst tro.

Det dannes nettverk av konservative røster innen Dnk, men skal det fungere må man få alternative biskoper som tilsynsførere, mannlige sådanne, man må få bruksdeling av kirkebygninger, og man må bruke mannlige prester.