Gjestekommentar, 24.10.16

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Rollespillere.

Mathilde Munks debutroman er meget avslørende og avdekkende, for oss alle sammen. Den lar oss forstå at vi alle er rollespillere, skuespillere.

Typisk er avdekkingen i første kapitel: "Når toppen er bunnen"! I boken står hovedpersonen, skuespilleren, på verdensscenen og mottar Oscar-prisen. Han burde vært stormende glad og oppglødd for verdenshederen! Men nei, han følte kvalme over seg selv og hele forestillingen!

Bak det hele lurer spørsmålet: når var du deg selv? Når var du uten maske?

Bestefaren, Kaj Munk, avdekket nazismens følger i ett nu.

Det var i 1938, et halvt år FØR Krystallnatten! Som i feber skrev han i Berlin mesterstykket "Han sitter ved smeltedigelen", om Gud som avdekker hva som er slagg og hva som er sølv i profeten Malakias´ bok: Hitler og hans ide er slagget! Det viste seg i 1945! Og hvor ble det av sølvet?

Da som nå, var kulturen som politikken ellers, livredd for å ikke spille på lag med tidens tanker og moral! Ingen turde sette opp skuespillet på teatrene. Lille Norge turde! Det står heder av Det Norske Teatret som laget verdenspremiere i april 1938. Så kom de andre etter! Værhanene! Du verden så mange slike vi har i Norge i dag!

Rollespillerne på verdensarenaen får oppmerksomhet. Fru Clinton eller herr Trump slåss om å komme på hedersplassen 8. november i USA. Men vi andre spiller våre roller i dette dramaet. Venstresiden og høyresiden, de sekulære og de troende kristne, øst mot vest osv.

Men hva skjer med de "store", når toppen er nådd, det politiske valget er over? Er de lykkelige? Er livets høydepunkt nådd? Eller har Mathilde Munk rett når hun lar Oscar-vinneren erkjenne dette: BUNNEN ER NÅDD! Vil Trump og Clinton kaste maskene fra den lange valgkampen og være seg selv? Og erkjenne at toppen ikke er nådd?

Historien vet svaret: fra paven i Rom til verdens keisere, tapte de alle, fordi makten krevde masker! Fra Hitler til Stalin ble fallet stort, da folkene stoppet maktsyken ved selv å gi livet for sannhet og frihet.

For meg synes det bare å være ett menneske som ikke bar noen forventningsmaske. Han spilte nemlig ikke rollen som Gud, fordi Han var Guds Sønn. For Han strebet ikke etter å bli noe! Han var det. Han sa: JEG ER! Og han viser til Gud selv, da han sa at han hadde FÅTT all makt. Han tok ikke makten i en valgkamp eller ved et cup!

Så får vi arbeide med frykt og beven mot alle de roller vi har lyst å spille. Kanskje dette fører oss til toppen av selve livet?