Gjestekommentar, 17.01.16

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Kong Haralds Nei.

Nå ved 25 års jubileet for vårt Kongepars markering av 25 år på tronen, ser mange mediefolk tilbake på disse årene. Spesielle begivenheter blir trukket frem.

En av disse blir behandlet i mange mediefora i disse dager, nemlig Kong Haralds nei til å forandre §§ 2 og 4 i Grunnloven i 2008.

Gang på gang i 2011 ville jeg debattere de nye grunnlovsparagrafene som var foreslått i 2008, og som kunne bli nye lovparagrafer ved annen gangs behandling i Stortinget 21.mai 2012.

Jeg hadde boken til magister Finn Jor, tidligere kulturredaktør i Aftenposten, som hovedkilde. Den kom i 2008, altså tett opp til det som skjedde i Stortinget. Boken heter "Kong Haralds nei". Han undertittel er: "Hvor langt er sekulariseringen kommet?". Etter å ha gjennomgått hele prosessen frem til 2008 - vedtaket, kom Finn Jor med følgende:

"Her kom den eneste virkelige sensasjon under saksbehandlingen: Hans Majestet Kong Harald innkalte midt under forhandlingene kirke - og undervisningsminister Trond Giske  til en samtale på slottet. Kongen erklærte sin uenighet i endringen av § 2! (Han skulle jo ut fra §4, haandhæve og beskytte denne, min anm.). Vi vet hva som skjedde. §2 ble borte, og nå hadde ikke staten noen grunnlovsforpliktelse overfor kirken. Finn Jor sa det slik: "Når den evangelisk-lutherske religion ikke lenger skal være statens offentlige religion, har STATEN  HELLER IKKE LENGER NOEN GRUNNLOVSFESTET FORPLIKTELSE OVERFOR KIRKE OG KRISTENDOM. NORGE BLIR en religionsnøytral eller altså en sekulær stat".

At § 4 ble delvis beholdt, var viktig. For Kongen ble stående i Grunnloven, og i alle fall som symbolsk overhode. Og Jor konkluderer: "Det vil si at med nye formuleringer av Grunnloven, skal  Norge for fremtiden være et monarki. I det øyeblikk Kongen tas ut av Grunnloven, åpnes det for en republikk. Det skjer ikke i denne omgang, men endringen er et skritt på veien."

Finn Jors analyse og synspunkter, gir han uttrykk for på denne måten overfor Kong Haralds som hadde gjennomskuet den skjulte agenda: "Han trådte frem som Norges Konge, og hans nei var dermed i egentligste forstand et KONGELIG NEI".

SPØRSMÅL TIL GISKE.

Ut fra dagens medieomtale har Trond Giske kommet med følgende opplysning: "Kongen ba verken om et møte eller om å få si sin mening om bekjennnelsesplikten" (Vårt Land).

Tar Finn Jor totalt feil? Hvorfor må Giske minimalisere denne kvelden i 2008 til at det ikke var en stor sak. Så grunnlovsendring er ingen stor sak?

Jeg etterlyste i 2011 en bred debatt om de aktuelle paragrafene og det som skjedde da Giske ble bedt av Kongen å møte på Slottet. Det kom aldri noe svar, hverken fra statsråd Giske eller fra de utvalgte stortingsrepresentantene i Stortinget som arbeidet med Grunnlovsfor-muleringene. Jeg etterspurte om det var skrevet noen protokoll fra disse møtene. Der ville en så få svar på hva Kong Harald hadde fremholdt overfor Giske. Men det var taust som i graven. Fra demokratiets organ, Stortinget, skulle ikke folk få vite hva som ble drøftet. Snakk om demokrati!

Så gikk det som makthaverne ville: stort sett ingen debatt. Den nye grunnloven ble vedtatt av et samlet Storting - bortsett fra tre Senterpartirepresentanter.

Sosialisten Trond Giske greide det: å fullføre en radikal avkristning, der kampen begynte på partiets landsmøte i 1891.Den evangelisk-lutherske statskirke ble avskaffet. Det var målet. Men at alle de andre partiene fulgte med, det er meg en gåte. (Uth av red.)