Gjestekommentar, 15.02.16

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Jesuittpaven Frans er farlig.

Ingvar Kolden og jeg snakker i to ulike verdener.

Jeg er ikke spesielt imponert over det Ingvar Kolden skriver over 1 1/2 side av Kulturavisas debattsider i NorgeIDAG nr. 3 i 2016.

Personlig opplever jeg dette som en form for heksebrenning: Jeg skal ha fremsatt "en rekke uhyrlige konspirasjonsteorier (om Alberto Rivera)" ",maken til påstander er det sjelden man ser på trykk", "litt av en tirade av infamt insinuerende konspirasjonsteorier".

Han viser til en debattartikkel som jeg skrev i den samme Kulturavisa for uke 50 i 2015, men han vil ikke gå inn på mine påstander / dokumentasjon når det gjelder hovedsaken: Pave Frans er den første jesuittpave, og alt jeg mener det har medført, og sannsynligvis vil medføre.

I sin avvisning påstår han at jeg bruker en viss frafallen jesuitt, Alberto Rivera, som kilde, og jeg da fremsetter en rekke UHYRLIGE KONSPIRASJONSTEORIER SOM DET TRENGES Å TA ET OPPGJØR MED (min uthevelse).

Han kommer bare med påstander i saken som jeg skrev, uten dokumentasjon. I en sak henviser han til sin avhandling fra 2013. Jeg forstår hva det handler om i en kort periode i Tysklands historie i 1920-30 årene. Jeg er opptatt av å dokumentere jesuittenes grusomme historie i snart 500 år! Da må dette bli to tidsepoker (Koldens: er kort), mens (min er lang).

Det jeg hevder om jesuittenes medvirkning i 1917, da tsarfamilen ble drept, og at katolikken Hitler fikk støtte til å planlegge den annen verdenskrig, blir av Kolden avvist som: "Litt av en tirade av infamt insinuerende konspirasjonsteorier". Igjen kommer han med nye påstander uten dokumentasjon. En får inntrykk av at de katolske oppførte seg bra under Hitler, og hvor dårlig de protestantiske oppførte seg. Og her kommer også Kaj Munk inn! Det er farlig å skjønnmale alt etter de briller en har på seg.

Til orientering har jeg arbeidet med Kaj Munk siden fredsdagene i 1945. Som 14 åring forstod jeg fort at både kirken og de danske politikere måtte finne feil hos Kaj Munk. De sviktet jo Danmark. De satte ut "dokumentasjon" i etterkrigstid at han var nazisympatisør. Det var løgn. Han var ikke opptatt av ideologier, men av mennesker. I den første tiden av Hitlers styre i Tyskland, beundret han mennesket Hitler som handlingens mann. Og det samsvarer med hans syn som stod i en artikkel i Jyllandsposten 26.08.1936 :" giv, Herre, vort land igen mænd og kvinder, der lever det for os, at kristendom er handling". Han skrev to svar mot tidens foreløpige fascistiske og nazistiske åndsinnhold i "Seieren" mot Mussolini i 1936 og "Han sitter ved smeltedigelen" mot jødeforfølgelsen og Hitler i 1938. Begge fikk verdenspremiere i Oslo. Danmark turde ikke!

Til slutt bestemte Hitler og co seg for å drepe Kaj Munk.

04.01.1944 skjedde det at 5 SS-offiserer hentet ham i prestegården og drepte ham på hovedveien ved Silkeborg. Slikt gjør en ikke med en "Hitler-beundrer" fra 1934.

Hva Kolden mener om pave Pius XIIs beskyttelse av jødene under krigen, får stå for hans egen regning. Det er en påstand uten dokumentasjon at paven skulle ha skjult hundrevis av jøder i Vatikanstaten under krigen! Etter krigen har en gang på gang bedt om at Vatikanstaten offentliggjør pave Pius XIIs arkiv. Så har ennå ikke skjedd. Jeg etterspør bare dette: dokumentasjon!?

Og i siste avsnitt i Koldens artikkel påstår han igjen at Kaj Munk var fascinert av naziregimet og den katolske kirke kjempet en dødskamp. Må jeg igjen få minne om at Kaj Munk aldri var fascinert av naziregimet, men en tid av en handlingens mann, Adolf Hitler.

Men la meg sitere en stor norsk frihetskjemper mot nazismen i disse årene. Det er teologen og filosofen Olav Valen-Sendstad som kom med det åndelige grunnlag for bekjennelsesskriftet "Kirkens grunn". Hans dokument ble lagt til grunn da den midlertidige kirkeledelse brukte dette som begrunnelse for kirkens syn som førte til brudd med nazistaten i 1942.

I 1952 skrev han 14 epistler offentliggjort i Dagen. Ved innledningen mener han å påstå at verden påstår at det er 2 leire for den verdenspolitiske status: den ene leir befinner seg øst og den andre leiren vest for jernteppet. Den tredje makt i verdenspolitikken blir ikke omtalt. Denne tredje makt er Rom! Ja, den har makten over flere hundre millioner mennesker spredt i større og mindre grupper overalt i Vestens folk og nasjoner.

Han sier Rom er to forskjellige ting. Det "ene" Rom representerer en religion og derigjennom en åndelig leder for mange, mange jevne, stillferdige og fromme mennesker som dyrker Gud på "romersk katolsk vis". Det andre Rom er det Rom som representerer og utøver et politisk maktsystems makt. Dette fører til at dette Rom er så uhyggelig farlig i sin struktur. Det spiller på to instrumenter etter som det passer: enten fredelige hyrdefløyte i kristendommens navn, i moralens navn, i det åndelige lederskaps navn; eller krigstrompeter i maktens interesse.

Rom er infiltrert i nesten hele Vesten. Roms DØDSFIENDEer Wittenberg og Genf ( reformasjonen, protestantismen) og Moskva (kommunismen).

Valen-Sendstad advarer mot både Moskva og Rom. Blant annet fordi de begge har parallell hersketeknikk. Rom gjør det ved sitt angiversystem ved presteskap og ordensbrødre.( Les: jesuitt-ordenen. Min anm.)

Stort mer presist er det vel ikke mulig å si det enn OVS (Olav Valen-Senstad) sa det: "Som Hitler hadde sitt Gestapo og som Moskva har sitt hemmelige politi……så har Rom sitt "hemmelige politi": jesuittene og deres "inkvisisjonsdomstoler" i gammel og ny tid. Og hva tortur og blodsutgytelse angår beholder det pavelige "politi" med sin mange hundreårige historie en overlegen plass nr. 1 foran både Hitler og Stalins "politi"."

Det er derfor jeg advarer den evangelisk lutherske kirke, ja, hele den protestantiske kirke: Den første jesuittpave er Frans. Ut fra en nesten 500 årige dokumentert historie, er denne presteorden farligere enn noen gang. For å si det med OVS så er Rom et religiøst diktatur med de største politiske aspirasjoner.

Det har pave Frans vist allerede i sin korte pavetid: Cuba besøk, USA besøk, Afrika besøk. Alle steder med et klart politisk mål: vinne politisk makt. Og nå antydning om at han skal besøke en islamsk moské. At den udefinerte "staten" Palestina er anerkjent, er også et klart politisk signal. Det siste er at jesuittpaven Frans skal til Lund i Sverige i samarbeid med det lutherske verdensforbund. Husk det er ikke lenge til 31.10.2017 og reformasjonsjubileet. Og det liker nok ikke jesuittene skal skje til beste for reformasjonen og dens følger.