Gjestekommentar, 29.06.16

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Hverken statsminister eller Barne- og likestillingsdepartementet vil svare!

Jeg har ønsket en prinsippdebatt om barnevernets arbeid. En debatt om de politiske prinsipielle sidene ved dette arbeidet.

Jeg sendte brev til Statsministeren om dette 7. juni, spesielt med henvisning til Naustdalsaken og 102 juristers brev til henne 13. mai. (Red. anm., se under ad 16. juni)

Det var da ikke kommet noe svar til brevskriverne.

Jeg purret på Barne- og likestillingsdepartementet da det ble opplyst at brevsvar ville komme derfra. Det kom et svar 22. juni til meg undertegnet Kai Agnar Finsnes, avdelingsdirektør og Siri Aagedal, førstekonsulent.

Svaret viste seg å ligge i overskriften: "Svar på henvendelse om barnevernssak". I brevet fremgår det med noen få setninger at saken ligger under Barn- og likestillingsdepartementets ansvarsområde. Departementet besvarer henvendelsen på vegne av statsministeren "Vi beklager at du ikke har fått svar fra oss tidligere". Det ante meg at et svar på mine prinsipielle politiske spørsmål, ville jeg ikke få.

Så jeg telefonerte i dag, 29.6. til saksbehandler Siri Aagedal om når jeg ville få svarbrev. Hun svarte at noe annet brev enn det ovenfor siterte brev ikke ville bli sendt.

Altså: jeg har fått brev der departementet stadfester at de har fått mitt brev! Det er alt!

Jeg skal gjøre grunnlaget for mitt spørsmål så grundig som mulig, at selv Barne- og likestillingsdepartementet ser at dette er et prinsipielt politisk spørsmål. (Jeg kunne kommet med flere, men da er jeg redd for at mediene ikke vil trykke det).

ETT SPØRSMÅL: Er foreldreretten den øverste rettsinstans i barne- oppdragelsen?

MIN BEGRUNNELSE: Foreldreretten er i følge Guds skaperordning øverste rettsinstans i familien og nasjonen for barna. Familien er grunnlaget for alle samfunn når det gjelder lovgivning, forvaltning og dømmende makt.

I Norge toppet det seg da den nazistiske stat i 1942 ble møtt med følgende svar fra en samlet kirke (fra siste avsnitt i kap. IV i Kirkens Grunn, gjengitt i brev til statsministeren 7.juni 2016): " Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til strid med sin samvittighet å utlevere barna til oppdragere som vil "revolusjonere" deres sinn" og innføre dem i en "ny livsanskuelse" som kjennes fremmed for kristendommen".

Hva er det barnevernet gjør i vår tid? De tar seg til rette der de ingen rett har. Hvor mange ganger må vi lære makthaverne at over deres maktutøvelse står: FORELDRERETTEN. Så blir det domstolenes arbeid å dømme om det eventuelt kriminelle.

At Nausdalsaken løste seg på et vis etter 1/2 års traumatisk lidelse for en familie, det var godt. Men det var barnevernet som påførte familiens lidelse. Familien skal nå ha ro og hjelp også den økonomiske hjelp de måtte ønske. Men barnevernet og dets kamp mot familiene skal ikke ha ro.

Norge, ved statsminister Solberg har et stort oppryddingsarbeid i lovgivning og adm. på dette området. Hun og hele regjeringen må rette på dette maktmisbruk i fredstid, slik vi også ble minnet om i krigstid i 1942:" Hver kristen far og mor har plikt og rett til å oppdra sine barn i kristen tro til et kristent liv".

Dette er prinsipper som ingen makthaver kan dekke seg bak ved taushetsplikten, eksperter og "unntatt off."

Derfor hadde jeg håpet at statsministeren hadde svart på dette, men nå er det Barne- og likestillingsdepartementet som jeg er tvunget til å rette spørsmålet til, og som kanskje bare svarer med at det har mottatt mitt skriv.

Jeg regner med at dette etter hvert blir en stor offentlig debatt hvor folket i vårt folkestyrte land slipper til og får si sin mening – ut hinder fra «eliten».

(Redaktøren legger til at i Norge ble det i 2014 sendt ca 53 000 bekymringsmeldinger til Barnevernet for ca 47 000 barn. 79 % av disse gikk videre til undersøkelse etter Barnevernloven. Finnmark, Hedmark og Vestfold topper statistikken, med Finnmark øverst med bekymringsmeldinger på 4,6 % av barn og unge (0-22 år). Kilde: Her)

16. juni publiserte vi, som bakgrunn for saken over, dette:

Statsminister Solberg må svare!

13. mai kom det et personlig skriv til statsminister Erna Solberg fra 102 navngitte jurister fra "hele" verden, de fleste fra USA og med advokat Peter Costea, Texas som hovedunderskriver. (Orginalen leser du her – oversettelsen leser du under her.)

Her blir det norske barnevernet kraftig kritisert for sitt arbeid, med særlig henvisning til det som skjedde i Naustdal saken.

Pr. i dag har ikke statsministeren svart personlig på brevet til henne.

Det er ført nedover i "systemet", via fagstatsråd, rådgivere, til fylkesplan for barnevernet i Hordaland og Sogn og Fjordane, for så å ende som et slags "forlik" med den aktuelle familien og Naustdal kommune!

Så kommer endelig barna hjem igjen!

De skal ha ro og hjelp. Ja!

Men den norske stat skal ikke ha ro, statsminister Erna Solberg! Dette er nemlig den siste bastionen som brytes ned av familiestrukturen i Norge.

At det er strategitenkning, ser vi også i dag. Nå kom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) med en rapport om vold opplevet av barn i oppveksten. Dokumentasjonen virker ufullstendig. Man går bl.a. ned på en helsearbeiders erfaring: en helsesøster i Oslo. Hva er dette? Det er en metode å få bort fokus fra det dårlige barnevernsarbeidet i kommunene (som i Naustdal) til kamp mot foreldreretten.

Det er i denne viktige politiske verdidebatten at statsminister Solbergs stemme må lyde. Ikke minst fordi store grupper jurister venter på hennes svar om barnevernets problematiske situasjon i Norge.

Og det norske folk venter på det samme.

Oversettelse (Original her) av brevet fra 102 jurister til statsministeren:

Angående: Internasjonal advokat-anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna. I saken om Marius og Ruth Bodnariu og deres fem (5) barn.

Deres Eksellence:

Vi hilser! Jeg vedlegger en internasjonal advokat-anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna. Den har blitt underskrevet av over 100 advokater fra USA og andre land så vel som et antall medlemmer av Europa-parlamentet. Det er adressert til Deres Eksellense som statsminister i Norge. Vi spør om Deres kontor vil vennligst bekrefte anmodningen.

Takk for Deres vennlighet.

Hilsen Peter Costea.

Internasjonal anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna.

Deres Eksellense ..

Angående: Internasjonal anmodning til støtte for Marius og Ruth Bodnariu-familien.

Deres Eksellense:

Vi er advokater fra mange land og forskjellige kontinenter som er bekymret for brudd på den religiøse frihet og foreldrerettighetene til familien Marius og Ruth Bodnariu fra Naustdal i Norge. Familiens fem (5) barn ble ulovlig tatt fra sine foreldre av det norske barnevernet den 16. og 17. november 2015 på grunn av familiens oppriktige kristne tro. Barna var mellom tre måneder og ni år på den tiden.

Vi er selv fortrolige med fakta i saken og er svært urolige for at pågripelsen av barna var motivert av familiens kristne tro. Barnevernets egne dokumenter bekrefter det faktum at familiens tro og religiøse verdier var kjernen i tjenestemennenes diskusjoner da de debatterte om de skulle pågripe barna. Barnevernet mislikte foreldrenes måte å være foreldre på, fordi, konkluderte det, ”det var basert på bibelen”.

Vi har også gjort oss kjent med de juridiske aspektene i saken, både i forhold til hvordan de relaterer seg til Norges hjemlige lovgivning og internasjonal lov. Norges ”barne velferd erklæring” (vet ikke det eksakte navnet på norsk) pålegger en forpliktelse for Norges myndigheter å bevare den religiøse identiteten til barna de måtte fjerne fra deres biologiske familier (Seksjon 4-15 i ”barne velferd erklæringen” av 1992. Dette har ikke blitt gjort. 

Bodnariu-barna har blitt plassert i fosterhjem. De går ikke lenger til kirke, de blir oppdratt av personer som ikke deler den kristne tro eller tro på den Gud barna tror på, ei eller deres biologiske foreldre, og de har ingen interesse i eller verdsetting av kristne verdier. Det er heller motsatt, noen av fosterforeldrene har vært avvisende og spottende i forhold til barnas religiøse følelser når barna prøvde å be eller prøvde å utføre religiøse handlinger.

Dette er også et brudd på Konvensjonen om barnas rettigheter. Blant annet har Barnevernet brutt artikkel 8 til Konvensjonen som pålegger stater forpliktelsen å ”bevare [barnets] identitet, så vel som artikkel 14 som understreker at stater ”skal respektere barnets rettighet til frihet for tanke, samvittighet og religion.”

Vi er også krenket av den ekstreme hardhet som barnevernet har vist mot Bodnariu-familien. Pågripelsen av barna har resultert i at familien har blitt redusert i antall til fire (4) medlemmer, med foreldrene i Naustdal og de fem (5) barna er blitt spredt til tre forskjellige byer rundt om i Norge hvor de lever i tre (3) forskjellige fosterfamilier. Foreldrenes møter med barna er sporadiske, de foregår bare når Barnevernet bestemmer det, med dets eksklusive påpasselighet, og når de blir tillatt dette og hele familien blir forenet for en eller to timer, blir de utsatt for en ikke-varslet styring, kontroll og overvåking. Dette er brudd på artikkel 8 til Den europeiske konvensjonen av menneskeretter som stiller som vilkår at ”alle har rett til respekt for sitt private og familieliv.”

Vi finner faktaomstendighetene i dette internasjonale tilfellet uakseptable ikke bare av juridiske grunner, men også av humanitære og moralske. Vi anser disse overskridelsene som alvorlige brudd på nasjonal og internasjonal lov. Vi er også kjent med den alvorlige mentale smerte og engstelse som Barnevernets ulovlige handlinger har gjort med foreldrene, men særlig på barna. Det vil ta lang tid for at deres mentale sår vil gro. Derfor er det viktig at Norge øyeblikkelig løslater barna slik at de kan dra hjem til sine biologiske foreldre.

Vi er imidlertid blitt oppmuntret av å høre at tidlig i april ble den yngste av barna returnert til foreldrene, men svært skuffet over at de resterende barna ikke har det.

Til slutt spør vi respektfullt Dem fru Statsminister til å bruke Deres posisjon og muligheter Deres kontor har til å forsikre Dem om at det yngste Bodnariu-barnet blir permanent hos sine biologiske foreldre og at de gjenværende fire (4) Bodnariu-barna blir øyeblikkelig og permanent returnert til sine biologiske foreldre.

Sign