Gjestekommentarer, 19.09.16

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Europarådet skal granske norsk barnevern.

Nå får vi en grenseoppgang om barnevern og familievern.

6. september 2016 kom leder av den norske delegasjonen til Europarådet med en oppsiktsvekkende nyhet: Europarådet skal granske det norske barnevernet.

Etter en lengre telefonsamtale med den norske delegasjonslederen, Ingjerd Schou (H) i dag 7. september, opplyste hun at den rumenske delegaten til Europarådet, Niben Ony Ardeldan har tatt opp saken om granskingen og har fått støtte av 11 delegater fra 5 andre land i Europa til dette i komiteen for sosiale saker. Bakgrunnen er den såkalte Naustdalsaken. Og nå vil altså et samlet Europaråd granske norsk barnevern.

Rådet vil nå lage en rapport om norsk barnevern og ikke bare om Naustdalsaken!

Hva er de skal granske? Selvsagt selve hovedsaken: bryter Norge menneskerettene?

Selvsagt har ikke de 5 norske delegatene til Europarådet noen stemme som kan hindre denne granskingen. De uttaler at det er godt å få en slik gransking, for da får en en rapport som viser de faktiske forholdene.

I den norske debatten om barnevernet er det to syn som gjør seg gjeldende:

Er det barnet som har førsteprioritet eller er det familier som trenger hjelp, som skal ha den.

Min mening er at Europarådets menneskerettighetskommisær Nils Muizniks linje er riktig. Han uttalte så sent som 24.04.16 i forbindelse med at de fem barna ble tatt fra foreldrene i Naustdal, at det er en stor sak å ta barna fra deres foreldre. Det krever den ytterste forsiktighet, fordi vi er nødt til å tenke: hva er barnets beste? BARNETS BESTE ER NESTEN ALLTID Å VÆRE MED FORELDRENE.(Min uthevelse).

Min første konklusjon er at landets 11 barnehus fjernes og at det opprettes Ressurskontorer som er tjenesteytende for familiene.

Da er en også i pakt med menneskerettighetskommisaren, som avsluttet sin uttalelse slik:

"Vi må gripe inn for å støtte familiene, slik at de kan forbli sammen og barna kan være med sine familier. Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som siste utvei og for en veldig kort periode".

På dette området vil nok også granskningsrapporten fra Europarådet uttale seg.

I den nærmeste fremtid bør politi og barnevern rette seg atter at det er gjort gale vedtak, siden Norge granskes på denne måten.

Statsstyret er Guds tjener – Det skal også bære sverdet

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Kristendom og politikk har selvsagt noe med hverandre å gjøre. I det mektige kapittel 13 i Romerbrevet er det for all tid slått fast at statsstyret er av Gud! Gud vil staten. Og det andre. Staten er en Guds tjener!

I denne spenningen mellom Gud som skaper av staten, og statens erkjennelse at den er en Guds tjener, befinner vi oss i Norge i dag.

Der staten ikke vil være en tjener, men en hersker, der har vi plikt til å stå imot dem som krever at vi gjør Gud imot. Det var dette en nesten samlet kirke praktiserte under siste krig mot nazismen i Norge. Samtlige biskoper, de store kristelige organisasjonens lederne, frikirkeledere osv., la ned embetene og de kristelige tjenestene ledet av den ugudelige staten. Aldri før har vel de kristne utført den frivillige kristelige tjeneste i folket som da.

I dagens kirke opplever vi det samme, bare med den forskjell at biskopene tilpasser seg den ugudelige læren om ikke å følge Guds ord, når det gjelder å ville innføre lov om homoseksuelle "ekteskap". Da er ikke kirken en tjener. Den norske stat har fra 1.1.09 vært en lovgiver som reiser seg mot Gud, og blir en hersker.

Tenk om kirken hadde vært modig, slik den var det under krigen, der biskoper og prester la ned sine embeter! Nei, nå følger de den ulydige staten!

Vi skal være staten lydig. For den er en Guds ordning. Den er der til skrekk for dem som gjør det onde (bryter Guds bud) og til ros for dem som gjør det gode (følger Guds bud).

Ja, Gud ga styresmakten rett til å bruke sverdet i det godes tjeneste. Det er dette som også gjelder i utgangspunktet for all statsdannelse: familien. Foreldrene fikk ansvar for lov, orden og dom overfor sine barn, slik samfunnsdannelsene også skal kunne bruke makten til å skape gode forhold.

La meg ta fatt i ett forhold der staten ikke bruker "sverdet" (politiet, militærmakten). På grunn av at staten ikke tør eller pga av ideologiske overordnede verdier, som demokratiet, lar de pøbelen bestemme hva som er "retten" i deres byområde. Jeg tenker på gategjengene som med terror og makt setter seg opp mot de lovlige myndigheter, f.eks. i utkanten av Malmø, Gøteborg, Stockholm, Køln og andre steder.

Av politiske og ideologiske grunner har stater ikke turd å sette nevn på "gjengmiljøer", som i virkeligheten har preg av muslimske militsgrupper. Da har staten sviktet sitt oppdrag fra Gud om å ikke bruke "sverdet". Det onde overtar makten i bydeler. Våpenet deres er frykt, fremkalt av bilbranner, mord og gjeng- "ideologi".

Så får vi ta inn over oss at vi som bekjennende kristne har plikt til å være de gode eksemplene, ved å være lydige borgere i en Gud-villet stat. Derfor skal det også bekjennende kristen være i den Guds orden som heter politi og militærvesen. Derfor har foreldrene også den samme retten til å bruke "sverdet" for å skape den gode orden der. Derfor skal ikke politi eller barnevern reise seg mot familien, men være til skrekk for den onde gjerning i samfunnet, og støtte familiene.

Rituell omskjæring av gutter er vedtatt av Stortinget – store helsefordeler.

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Chris Svendsen kommer med et innlegg i Fædrelandsvennen lørdag.17.9.16 som vitner om stor uvitenhet. At hun avskriver meg som mørkemann, at mitt innlegg 9.9.16 er absurd, at GT har galskaper, og at vår Gud får sitt som den som krever dødstraff for alt og ingenting, det skal nok både jeg og Vår Herre tåle.

Men at det er bekjennende kristne og Gud som rettferdiggjør overgrep mot barn ved rituell omskjæring av gutter, det er vel egentlig en fornærmelse mot et samlet Storting som har gitt en lov om rituell omskjærelse av gutter, gjort gjeldende fra 1.1.15.

Norsk lov sier her at tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig, og at regionale helseforetak skal organisere spesialhelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjærelse av gutter på forsvarlig måte. Det er dette jeg viste til i mitt innlegg. Og jeg akter også i ettertid å være lovlydig.

Jeg har i den lange debatten om rituell omskjæring av gutter etterlyst de helsemessige fordelene det er ved omskjæring av gutter. Jeg har bl.a. utfordret barneombudet, at hun bringe ut til det norske folk, de dokumenterte vitenskapelige fordelene denne omskjærelsen har. Men her er taushet! Kanskje Chris Svendsen vil ta lærdom av dette? Hun finner det bl.a. på Wikipedia:

1. UNAIDs og WHO anbefaler omskjæring som del av folkehelsearbeidet mot HIV og AIDS.

2. I 1975 var 80 % av alle gutter i USA omskåret. Det er ca 1 million gutter pr. år. Det har sunket til 50 %. I Canada-Australia er det 25-30 %. I Norge omskjæres 2000 gutter pr.år.

3. Livmorhalskreft er påviselig lavere hos kvinner som er gift med omskårne menn.

Min konklusjon: Jeg mener Guds påbud om omskjærelse av jødenes gutter (og Ismaels etterkommere av arabere) vitner om Guds kjærlighet. At det skal skje på den 8.dag, er også viselig, for da er guttens blod best, hva angår koaguleringsevnen, da dette bl.a. har med K-vitamininnholdet å gjøre.

Men det er først og fremst et paktstegn som Gud ga sitt spesielle folk, jødene, en gang for mange tusen år siden, og som Gud lot praktisere på sin Sønn, Jesus, da han var 8 dager gammel.

I vår forvirrede tid kan det være godt å bli minnet hva jøden og professor i psykiatri, Bertold Grünfeld skrev i Dagbladet for 16 år siden: "I siste instans blir problemet om omskjæring av gutter(….) et spørsmål om det norske storsamfunnets toleranse og respekt for religiøse, kulturelle og etniske minoriteters tradisjoner og selvforståelse".

På dette området er jeg glad for at det norske storsamfunnet (Stortinget) har viste toleranse og respekt.