Gjestekommentar, 26.06.14

Folkemordenes tid er her ennå!

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Da jeg kom ut av krigen i 1945 med 13 åringens vitebegjær, spurte jeg mine lærere i realskole og gymnas: " Hva drev en hel nasjon, en hel bevegelse til folkemord?" Jeg fikk aldri noe svar, fordi det lå så langt utenfor historisk viten, at den systematiske mordteknikk av jøder, sigøynere, sinnssyke osv., bare viste meg at mennesket er ondt.

Senere i livet skjønte jeg at en vil pynte på den onde tilværelsen ved å si at det finnes noe godt i alle mennesker. Igjen måtte jeg spørre: hva menes med "godt"? Eller for å spørre logisk med den store danske filosofen, Storm P., som sa: "De sier mennesket er godt. Men hvorfor er de det så ikke?"

Domstoler dømte etter krigen, folkemorderne, og alle brukte argumentet: "Vi fulgte bare ordre!" Men hadde de ikke en egenvilje til å si nei til djevelskapen? Folkemordene fortsatte. Og verdenssamfunnet var maktesløs i å ville gripe inn.

Hele Midt Østen står snart i brann. Hele islams fanatisme sprer skrekk der de går frem, ikke bare i Syria på tredje året, men nå i Irak, ja, egentlig overalt der militante islamister går frem.

Og hva gjør vi i Norge? Det samme som i 1930 årene: vi vil være nøytrale! Vi vil ha dialog! Vi tror på de "gode" kreftene i verden! Men hvor finnes de? En dag stod fiendemakten her den 9. april. Den nøytrale ble straffet! Hvorfor? Fordi det er umulig å være nøytral i folkemordenes tid.

Når skal Norge lære dette? Det spurte jeg om i 1945. Dette spør jeg om i 2014.