Gjestekommentar, 17.06.13

Takke for ”big bang”?

Av Dag Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no

I Fædrelandsvennen registrerer Jostein Andreassen (8. juni) at «Sverre Nilsen tror på en skaper (3. juni), men ikke på big bang”. Andreassen siterer enkelte astrofysikere som med bakgrunn i ”big bang” har måttet erkjenne universets begynnelse og» ”et bibelsk syn på verdens opprinnelse. Alle detaljene er forskjellige, men det viktigste elementet i den astronomiske og den bibelske beretningen i 1. Mosebok er den samme, kjeden av hendelser som ledet til mennesket. . . .»» (R. Jastrow); hvorefter Andreassen ”synes Nilsen . . . skulle takke Gud for teorien om big bang.”

”Big bang”, (da lite eller ingenting skal ha eksplodert og siden blitt til allting), skal være inntruffet for minst 10 milliarder år siden.

Skapelsen, da det som sees blev til ved Guds ord (Heb. 11,3), fant sted på Adams tid (Luk. 3, 38; Mark. 10,6); de som har regnet på det, heriblant J. Ussher, I. Newton, J. Kepler, kommer til omkring 4000 f. Kr. Følgelig fattes grunnlag for å takke Gud for big bang- ”teori” (eller hypotese eller hva det måtte kvalifisere for).

Mer om ”big bang”s (ikke-bibelske) filosofiske forutsetninger, idèens vitenskapelige problemer, samt andre kosmologier, i J. Sarfatis ”Refuting Compromise”, 2. utg. 2011, s. 145-189.

"Når kristne misbruker Guds navn"

Av Dag Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no

"Hvem i all verden har rett til å opphøye seg selv til å mene noe som helst om hva andre bør stemme, med utgangspunkt i ens egen personlige tro? Det er direkte skremmende at slike oppfatninger finnes i 2013." Skriver Vidar Udjus. Politisk redaktør. Lørdagskommentar under ovenstående overskrift 15. juni.

Svar: Den ene opphøyede, Gud skaperen, innehar slik posisjon; Gud som uavkortet sier: "Du skal ikke ha andre guder foruten mig", "Du skal ikke slå ihjel", "Du skal ikke drive hor", osv.

Dette har naturligvis implikasjoner for hva man skal mene; inkludert "om hva andre bør stemme". Det norske arbeiderparti har vært ledende i å dra nordmannen bort fra Guds lov, og stiller rimelig fremst blant partier man ikke gir stemme.

Udjus spør videre: "... hvem har rett til å definere hvilke saker som er mest høyverdige for kristne: Internasjonal solidaritet, fattigdomspolitikk og miljøengasjement, som ofte er viktige spørsmål for kristne som ser mot den politiske venstresiden? Eller abort, ekteskap, alkohol og kristendom i skolen, som ofte er viktige spørsmål for kristne som ser mer mot den politiske høyresiden?

Svaret er like enkelt som det tydeligvis er ubegripelig for en - forhåpentligvis - liten kjerne på ytre høyre fløy: Ingen."

Imidlertid er saken mer kompleks. For det første har man altså å mene som skaperen. For det annet i relasjon til hva man kan finne på «venstresiden» og «høyresiden»: Eidsvollsgrunnloven skrev en kombinasjon av person- og forholdstalls-valg; det gav folket

politisk innflytelse. Partivalget er kort sagt nettopp dèt; dets dynamikk fratok folket politisk innflytelse og parti-rikspoliti-kerne gjorde suksessivt systemet til et valg kun mellem onder; "The taking away of God dissolves all". Nuomstunder kan man nærmest umulig få representert den rette meningsmiks på det såkalte tinget.

Tidsmessig er også Udjus' utleggelse av "Hizbolla. Som betyr Guds parti."

Språklige (bort-) forklaringer til side: Gud med stor "G" er i våre vestlige land forbeholdt den gud som åpenbarer seg i Bibelen, og ikke fornekteren i Koranen; "Hver den som nekter Sønnen har heller ikke Faderen" (l.Joh.2,23;5,12).