Gjestekommentar, 09.09.13

Spurte du barnet?

Av Trygve Einar Gjerde, i www.Kommentar-Avisa.no

Gud har lagt ned en forunderlig evne hos de små barn, de spør om alle ting, opp igjen og opp igjen! Slik har Gud gitt barnet evnen til å lære seg det som trengs for å takle hverdagen og farene og gleden de møter på sin vandring. Men vi vet av offentlig statistikk at det er over 15000 barn som aldri får denne sjansen i vårt kjære fedreland, de blir drept i mors liv før de kom så langt! Bibelen kaller dette drap å ta livet av et foster, et annet menneske! Jer. 20, 17 og Job 3, 11.

Men du som vet at du drepte ditt barn, hvorfor spurte du ikke barnet? Skulle ikke ditt barn, som Gud hadde gitt deg, bli innviet i en så alvorlig sak som gjelder liv og død? Du som kanskje har mange barn vet jo hvor flink barnet er å spørre deg om alle mulige ting? Skulle ikke du, når det gjelder liv og død for ditt barn, spørre det: Hva vil du at pappa og mamma skal gjøre for deg, skal vi drepe deg eller skal vi la deg leve? Nå kan ikke barnet som ligger i livmoren gi noe lydelig svar på spørsmålet, til det er det for godt gjemt og for lite og har slett ikke lært å tale.

Hva gjør du så? Jo, barnet har en Talsmann hos Faderen, spør Ham, Han vil gi deg et rett og godt svar på ditt spørsmål! Joh. 14, 16 -18 og 26. Da vil du få vite at evigheten er lagt inn i barnets hjerte fra unnfangelsen av, Pred. 3, 11. Du vil få vite at et barn kan glede og fryde seg i livmoren over store ting, Luk. 1, 15 og 41. Du vil få vite at barnets sjel er mer verdt enn hele verden og at det ikke kan gis noe til bytte for denne sjel! Ja, du vil også få vite at alt som du gjør, enten godt eller ondt, skal du svare for på Dommens Dag.

Så spør barnet! Still det likesom for dine føtter og spør det: Vil du dø eller leve?