Gjestekommentar, 21.05.13

Økt matproduksjon?

Av Svein R Tengesdal, Leder Bjerkreim Bondelag, i www.Kommentar-Avisa.no (Artikkelen er sendt diverse medier.)

Nils T Bjørke, leder i Norges Bondelag, hevder at i jordbruksnæringas krav til Staten ligger det som trengs for å øke matproduksjonen på norske ressurser. Stortinget har som kjent bestemt at produksjonen må økes med tjue prosent innen 2030 om dagens selvforsyningsgrad skal opprettholdes. Kravet fra bondelederne ved årets jordbruksforhandlinger skal visstnok sikre at matproduksjonen og at selvforsyningsgraden opprettholdes, slik Stortinget har bestemt, sier Bjørke ifølge Bondebladet.

Å øke produksjonen og samtidig opprettholde selvforsyningsgraden er ikke mulig med dagens landbrukspolitikk! De stadig færre og mer effektive norske bøndene produserer stadig mer mat på andre lands jordbruksarealer, samtidig som store arealer legges ned her i Norge. På den ene siden formidles et budskap om at hensikten med landbrukspolitikken og med bondeledernes krav i jordbruksforhandlingene, er å styrke matproduksjonen på norske ressurser. På den andre siden er realitetene i landbrukspolitikken en helt annen.

I landbruksmeldingen (st.meld. 9) kommer dette paradokset til syne. Stortingspolitikerne har sluttet seg til følgende formulering: "...grovfôrproduksjonen ekstensiveres og husdyrproduksjonen intensiveres, med økt bruk av kraftfôr, uavhengig av sentralitet. Det innebærer at husdyrproduksjonen kan økes på dagens arealgrunnlag".  Hvor skal kraftfôrråvarene som trengs for denne økte kraftfôrbruken komme ifra, dersom en ikke ønsker å øke bruken av norske arealer? En styrker neppe selvforsyningsevnen ved å importere fôr. Stortinget har heller ikke noe mål om å øke bruken av norske gras/beitearealer for å øke produksjonen av mørkt kjøtt (drøvtyggere). Markedsregulator (Nortura) kan sikkert dekke opp det økende behovet for mer mørkt kjøtt ved å importere det som trengs fra utlandet. Stortinget svekker systematisk vår selvforsyningsevne, samtidig som vi trenger færre bønder når grovforproduksjonen ekstensiveres.

Å redusere antallet bønder er hoveddrivkraften i dagens landbrukspolitikk. Hvordan får vi så færre bønder? Ganske enkelt ved å styre etter samme kurs som er holdt de siste tredve årene. Så lenge bøndenes ledere aksepterer det tallmaterialet som brukes i jordbruksforhandlingene, der færre og mer effektive bønder skal gi økt produksjonsvolum og tilskudd, må antallet bønder reduseres. Enkelt og greit. Dette er eneste virkemiddel for å gi inntektsvekst til de gjenværende årsverkene i jordbruket. Dette er hva prioriteringen og handlingsrommet som forutsetningene i tallmaterialet reelt sett innebærer. Hvordan dette fungerer, fikk vi her i Bjerkreim godt forklart av tidligere Bondelagsleder Bjarne Undheim, da han som invitert gjest på en av våre Bondekafeer fortalte hvordan Jordbruksforhandlingene forløper.  

De aller fleste som er i næringen i dag er uvitende om dette premisset, og hvordan det systematisk underfinansierer og avvikler den norske selveiende bonden, og hans bruk av landets arealressurser. Tidligere landbruksminister Johan C Løken forklarer (Nationen 10. september 2010) hensikten med dette prinsippet. Tidlig på 80 tallet bestemte Stortinget at de bøndene som var "undersysselsatte" skulle presses ut av næringen. De som ikke rasjonaliserte bygde stort, og tok i bruk ny tilgjengelig teknologi, skulle ikke nå inntektsmålet. Dette godtok Bondelaget, og har forhandlet deretter. Dette er hvorfor det forhandles om ”inntektsmuligheter” og ikke inntektsgrunnlag. Tallene som ble brukt i modellbruksberegningene var ikke representative for næringen som sådan, men baserte seg på de ”politisk korrekte” bøndene som investerte i stordrift og effektiviserte ved å basere produksjonen på importerte arealressurser. Ikke rart at det grasbaserte distriktsjordbruket har blitt rasjonalisert bort. Geografisk og økonomisk sett var de sjanseløse overfor dette premisset. Disse tapte arealene erstattes med økt bruk av Soya dyrket på arealer der Brasils regnskoger blir hugget ned. Norges selvforsyningsevne stuper, uten at hverken Storting eller Bondelagets ledelse ser ut til å bekymre seg.

Også i år krever faglagene at bøndene skal legge ned, om lag 1 600 årsverk er krevd lagt ned i næringa innen 2014. Resultatet blir at enda flere bønder og mer areal vil måtte legge ned pga elendig økonomi. For bøndene i Bjerkreim betyr dette at ni - ti av de må legge ned neste år for at ikke inntekten til de resterende skal gå ned. Dette er grunnen til at Årsmøtet i Bjerkreim Bondelag ikke lenger kan godta at effektiviseringsfaktoren brukes i Jordbruksforhandlingene. De aller fleste bøndene som betaler sin medlemskontingent, gjør det i god tro om at ledelsen i faglagene igjennom Jordbruksforhandlingene kjemper for å forbedre alle bøndenes kår.  Dagens landbrukspolitikk er blodig urett overfor den norske selveiende bonde og utviklingen undergraver det norske folks matvaresikkerhet.