Gjestekommentar, 02.01.13

Erstatt EØS med frihandel

Av Johan I. Holm, i www.Kommentar-Avisa.no

En meningsmåling sommeren 2012 viste at for første gang etter folkeavstemningen i 1994, var folkeflertallet negativ til EØS-avtalen. 44 % ville bytte EØS med en frihandelsavtale med EU, mens 38 % fortsatt foretrekker EØS. Av de som hadde bestemt seg, var det altså 54 % imot EØS og 46 % for.

Det norske folk stemte Nei til union i 1972. Resultatet ble ikke utestenging fra EU-markedet som tilhengerne av medlemskap hadde truet med. Vi fikk en frihandelsavtale for industrivarer med EU, akkurat det vi trengte. Da folket stemte Nei for annen gang burde saken vært avgjort. Vi trenger et nasjonalt jordbruk. Men Brundtland-regjeringen hadde i 1992 fått Stortinget til å vedta EØS-avtalen. Vi ble en del av EUs såkalte indre marked. Felles marked krever felles rett. Retten til å nedlegge veto mot direktiver fra EU som vi ikke likte, ble i praksis illusorisk. Over 8000 EU-lover har Stortinget strødd sand på siden 1994. Det gjelder ikke bare lover og regler om økonomi. Da norsk medlemskap kom på tale i 1962, fikk vi en ny grunnlovsparagraf (93) for å gjøre avståelsen av suverenitet lovlig, men bare på et «saklig begrenset område». Området er forlengst overskredet. Også EØS er grunnlovlovstridig. EU krever sentralisering av økonomien og makten langt utover området til par.93.

Samtidig betaler Norge enorme beløp av skattepenger til EU. En kartlegging av kostnadene for medlemskap i EU og EØS viser at Norge ligger helt i kostnadstoppen med 16 milliarder i året (ifølge NRK). Norge vil fortsatt vurdere å betale gigantiske kriselån til EU, skrev Stavanger Aftenblad 26/10-11. «Finansdepartementet har allerede investert over halvparten av oljefondet i europeiske aksjer og obligasjoner i gjeldstyngede euroland.» En finanskollaps vil gi store tap for Norge. Avisen Nationen meldte 6.oktober i fjor at statskassen betaler 3 milliarder årlig til EU. Summen er mer enn tidoblet etter at Norge kom med i EØS. Stat, industri og finansverden er bitt av EU-bacillen. Men frihandel er like meget i begge parters interesse. De norske forhandlere burde ikke ha godtatt EUs krav om kompensasjon. Det samme gjelder forhandlingene om EØS med Polen og andre østeuropeisk land.

En tollunion som EU med felles valuta setter i gang en prosess som gradvis fører til en ny statsdannelse (jfr. Den preussiske tollunion før dannelsen av Tyskland på 1800-tallet).

Alle de nasjonale krisene i EU-land burde ha fått øynene opp for norske myndigheter for at det må være noe fundamentalt galt med selve grunnlaget for EU. Gjelds- og finanskrisen går fra vondt til verre. Men utenriksministerens filosofi er at Norge bør fortsatt støtte EU pecuniært og raust fordi et Europa i krise rammer også norsk eksport og økonomi. Javel, men har vi ikke nok ned vanlig uhjelp?

Stortinget bør snarest si opp EØS-avtalen, så vi ikke trekkes med i dragsuget. Det skjer med simpelt flertall og ett års oppsigelse. Alternativet har hele tiden vært en frihandelsavtale for industrivarer. – Look to Switzerland. - Det siste The Economist spår mørke tider for både euro og EU.