Gjestekommentar, 02.04.12

Må KrF endre for å bevare?

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

§ 2 skaper splittelse i SP. Lundteigen bryter ut.
Så er kampen omkring § 2 endelig i gang! Fra 2008 da det ble inngått et såkalt "kirkeforlik", der hele Stortinget enstemmig gikk inn for dette, har det vel egentlig vært stille på debattfronten om følgene av dette største grunnlovsendringsforslaget siden 1814.

Dnk er fornøyd ved å ha kjøpt seg en linsevelling som hin Esau. Nå skal KIRKESAMFUNNET få delvis styre i eget hus, ved at biskoper og proster blir valgt av Dnk og ikke slik at Kongen i statsråd gjør dette, slik Grunnloven har bestemt til nå.

Partiene som har den politiske makten synes å være enig om at det skal bli et skille mellom den klart definerte kristne lære og "folket", når det gjelder grunnlaget for lovgivningen i Norge.

Demokrati (folkets styre) skal overta der en til i dag har bygget Norges lover på "den evangelisk-lutherske religion". Dette er langt mer enn å tenke kirkesamfunn, f.eks. Dnk! Nå skal selve fundamentet totalt forandres! Nå skal det klart definerte kristne åndsgrunnlag, erstattes med et utvannet og allmennakseptabelt. § 2 blir: " Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne". Dette er uforpliktende allmennprat! Her er intet objektivt grunnlag å bygge på, det hele kan romme hele spekteret av subjektive tolkninger og meninger om hva som er kristelig og humanistisk arv! I alle fall er Norges grunnleggende arv borte hvis dette får gjennomslag 21. mai. DEN arven sier i klartekst at det er KviteKrist (Jesus, jordens og himmelens Herre) som er opphavet til landets lover! Og dette er noe mye mer enn å bevare et kirkesamfunn, dets historie og innflytelse (som også har vært til landets velsignelse). Dette er et spørsmål om Jesus selv skal være Herre (med alle de goder Han gir) for det norske folk. Eller skal "folket" overta med grunnlag i de ideer og-ismer som kommer og går?

Midt oppe i denne uklare situasjonen kommer så tre stortingsrepresentanter fra KrF i avisen Dagen for 30.3. med et innlegg som er kalt for " Norge et kristent land". Representantene Hans Olav Syvertsen, Geir Jørgen Bekkevold og Dagrun Eriksen begynner med å slå fast: "Stortinget gjør historiske grunnlovsendringer 21.mai. Kristelig Folkeparti sikrer at Grunnlovens verdiparagraf sier at Norge skal forbli et kristent land". Der står det intet om "å forbli et kristent land".

Det er riktig det de så skriver, at Grunnloven for første gang slår fast at staten bygger på den kristne arv. Hvorfor fortsetter de så ikke og siterer at denne arv er utvidet/likestilt med den humanistiske arv? Ser de ikke at en nå har avsvekket hele det klart definerte kristne verdifundament som kalles "evangelisk-luthersk"? Her er det "evangelisk" som er selve grunnbegrepet. Det skal nå bort!

Det synes som de tre KrF representantene hele tiden tenker kirkestruktur, religionrettigheter, den gamle Hans Nielsen Hauge kampen for retten til å holde kristne møter osv. Men det er ikke det kampen står om i dag. Det gjelder selve åndsfundamentet for Norge, om hvilket forpliktende normer på det politiske område som skal gjelde. For å si det en gang til: skal KviteKrist være opphavet og grunnlaget for Norges lovgivning?

Og så til slutt: Det er så enkelt for de tre å si: "Vi deler intensjonen til alle de som har engasjert seg i å bevare kristendommens plass i samfunnet vårt. Dette som nå skjer bør være i tråd med dette engasjementet". Og så kommer selve hovedsatsen: "Kristelig Folkeparti vil endre Grunnloven for å sikre at Norge fortsatt skal være et kristent land. Vi må endre for å bevare". Mitt spørsmål er da: Er det nødvendig å endre Grunnloven for å sikre at Norge fortsatt skal være et kristent land? Kan vi ikke slå ring om § 2, slik Kong Harald gjorde 10.april 2008 for å bevare! Slik forslaget ligger der, blir det en endring for å avvikle og i neste omgang fjerne KviteKrist fra å skape og forme lovene!

Med andre ord: Hva er det med gjeldende § 2 i Grunnloven som gjør at den ikke kan stå der som åndsgrunnlaget for Norge?

SÅ OVER TIL SP.
Nå er det kjent at Sp har problemer med å slutte seg til grunnlovsendringene. For første gang siden 2008 synes det å være en kile inn i enstemmigheten. Representanten Per Olav Lundteigen vil ikke slutte seg til grunnlovsendringen, og han vil videreføre det statlige kirkestyret, og vil stemme for at biskopene fortsatt utnevnes i kirkelig statsråd, og ikke av Kirkerådet.

Så står altså en representant der og bryter "den hellige enighet". Han sier til VL at han vil vokte den "verdikonservative arven". Han hører hjemme blant de 60 prosent av norske menighetsråd som ikke ønsket noen annen enn dagens statskirke. Langt mer interessant er hans komitemerknad om at Dnk skal "være åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket i sin vesle tro og store tvil, være et samlingsmerke ved nasjonale storhendinger eller ulykker, og komme i møte de som ønsker det i deres hverdag og ved milepælene i livet. DEN NORSKE KIRKE SKAL OGSÅ FAVNE DE SOM VIL LEVER ET AKTIVT TROSLIV(uth. av meg)".

Spørsmålet blir nå: hvor mange vil følge Lundteigen 21. mai? Blir dette også begynnelsen til et naturlig opprør ute blant kristenfolket? Den arroganse Stortingets Kontroll-og konstitusjonskomite viste da den ikke tok imot over 12000 underskrifter mot Grunnlovsforandringene, kan komme til virke slik at en nå skjønner alvoret i hva som holder på å skje.