Gjestekommentar, 04.06.12

Den norske kirke er likeglad

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Ole Herman Fisknes fillerister ny kirkeordning. Mitt spørsmål til KrF om kongens nei.

Så kom det ENDELIG: en journalist gikk til Norges fremste autoritet på kirkespørsmål: tidligere ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes. En Vårt Land -journalist har spurt Fisknes om situasjonen i Den norske kirke etter 21. mai vedtaket, der § 2 i grunnloven ble opphevet, og erstattet med en ny lov. Overskriften forteller om Fisknes `reaksjon: "Fillerister ny kirkeordning".

Dette gjelder bare kirkeordningen Hva han måtte mene om saksgangen i forbindelse med "kirkeforliket" i 2008, manglende saksutredning i den forbindelse, statsråd Trond Giskes "manipulering" med de parlamentariske lederne osv. det har ingen journalist, så vidt jeg vet, gått inn på!

Men la oss holde oss til Fisknes` uttalelser om det som skjer etter den nye lovgivning: Staten bestemmer fortsatt i saker der det f.eks. blir aktuelt å frata en person retten til å virke som prest. Den nye "kirkemakt" er overført fra statlig til kirkelige organer, MEN SÅ ER PARAGRAF 32 i kirkeloven UENDRET!! Her slår loven fast at det er departementet som har myndighet til å ta "kappe og krave" fra en prest i Den norske kirke. I Aftenposten 30.5. har Ingvill Thorson Plesner, som er forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, skrevet en artikkel, "Ingen fri folkekirke", der hun mener den nye paragrafen er verre innenfor den nye ordningen. Nå kan f.eks. en kirkeminister som er muslim, humanetiker o.l. (en som ikke bekjenner den evangelisk-luthersk religion) avskjedige en prest.

Til dette punktet sier Fisknes at den er blitt komplett umulig, denne nye kirkeordningen.

Selve den umulige situasjonen skyldes nok at Den norske kirke styres av en sekulær stat. For fra 21. mai kan en person med hvilket som helst livssyn bli minister med arbeidsgiver- ansvar for prestene i Dnk.

Og mer presist kan ikke kirkeordningen beskrives, enn det den hederskronte ekspedisjonssjefen Ole Herman Fisknes gjør, da han sier: "Vi har fått en kirkeordning som strider mot sunn fornuft, elementær logikk og grunnleggende menneskerettighetsprinsipper. Men i den norske kirke er de likeglade." Og på spørsmålet hvorfor, svarer han:" De har lullet seg inn i en forestilling om at dette er første skritt på veien mot en fri folkekirke. Men ingen vet hva som skjer etter stortingsvalget i 2013."

At Ole Hermann Fisknes er modig, det visste jeg. Da det ble kjent at han gikk ut mot statsråd Trond Giske og mente at hele prosessen med "kirkeforliket" i 2008 var Giskes verk, så avslutter han nå i VL i intervjuet med på nytt å si: "Giske måtte ta skylden for å ha brakt Den norske kirke i en "totalt uakseptabel situasjon" gjennom kirkeforliket på Stortinget i 2008."

Ennå en gang anklager jeg mediene, og da spesielt de "kristelige" avisene for en nesten øredøvende taushet fra aprildagen 2008, "kirkeforliket" 13.juni 2008 og frem til de 2 siste månedene før 21.mai 2012. At partiene hadde behov for denne TOTALE TAUSHET, det skjønner jeg. For bare det å bringe inn et relevant spørsmål, kunne jo fort bli oppfattet som utbryting! Se bare på den straffeeksersis som gikk ut over de 3 SP representantene som brøt ut nå ved innstillingstider.
Ennå en gang opplever vi at det gjelder en lov for Loke og en annen for Tor. Da den forfalskede ekteskapsloven ble lagt frem og så vedtatt i 2008, skrek man opp i visse kristelige/borgerlige kretser om at det var altfor lite utredning (var det 3 uker dep. hadde brukt?). Da så en av Norges viktigste Grunnlovsparagrafer skulle behandles, kom det ikke en eneste utredning!! Alt ble ordnet på "kammerset". Og da vi etterspurte om hva som hadde skjedd, så vet vi hva som ble svart. Intet svar, bortsett fra sluttresultatet: Enstemmig kirkeforlik!
Pressen og partiene sviktet også Kong Harald. I stedet for å følge opp det den kjente kulturpersonlighet, Finn Jor, skrev i boken om "Kong Haralds Nei", så fortiet en dette!

I debatten (den korte tid den varte, ca 2 måneder før 21. mai) ble det aldri fra KrF, FrP og de andre partiene gitt noe svar på om §2 egentlig var et fundament for Norges retts-og trosgrunnlag, og IKKE BARE ET SPØRSMÅL OM SKILLE MELLOM STAT OG KIRKE. Dette ville ingen gå inn på.
Selv har jeg ment at dette var en seier for sosialistenes bevisste kamp fra 1920-30 årenes ideologi, som ville fjerne kristendommens innflytelse i folket, og at når den åndelige kraft var borte i Statskirken, da kunne den få sin frihet. Men at de lyktes så til de grader at så å si hele Stortinget sa ja, det er det bare en bevegelse som skal gratuleres med: sosialistene!

Nå begynner allerede problemene å melde seg for Dnk, fordi en ikke har villet bruke tid på utredning. Tenk om en hadde hørt litt på dem som har erfaring i dette? Tenk om en hadde spurt Ole Herman Fisknes til råds?
Men ennå er det mye ugjort gravearbeid å utføre. Kanskje jeg skal stille bare ett spørsmålet til KrF denne gang:
Hvordan begrunnet dere og ikke støtte Kong Harald i hans nei til å fjerne § 2, da han ut fra § 4 var pålagt å håndheve og beskytte den evangelisk-lutherske religion? (understrekning og fet, red)