Gjestekommentar, 04.04.11
Programledelsen
i NRK
Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no
Filmen "Gazas tårer" som ble vist i TV2 i mars er
sterk som antikrigsfilm, men den er også noe mye mer: den fortsetter å holde
konflikten mellom Israel og palestinerne (palestinaraberne, red. anm.) vedlike.
Uten å ville det, er det også blitt en film mot Israel. Regissør Vibeke Løkkeberg
kalte det en generell anti-krigsfilm. Men den er noe mer. Hun velger side i
krigen, og da blir det straks konfliktfremmende. Hun kunne selvsagt valgt andre
kriger, som de store utryddelseskriger i Afrika hvor millioner ble drept. Eller
Pol Pot utrenskingen av mennesker. Uansett, krig er grusom, det er vi enig om.
Men når blir en stillingtagen til en konflikt, en krig, til propaganda? Det
skjer når bl.a. makthaverne (i dette tilfelle Hamas) organiserer menneskeskjold
omkring sine militære sentraler, som f.eks. på sykehuset der Mads Gilbert var
under krigen. Selv om han ikke oppdaget det som skjedde, burde verdenssamfunnet
hatt nøytrale observatører tilstede der begge parter fikk klarlagt det som
hadde skjedd. Men se det vil ikke Hamas. Å ha sivile skjold rundt seg, og så
drive propaganda når f.eks. barn som er i "skjoldet" blir drept, da
er det ikke bare Israels skyld i at dette skjer. Det undrer meg at denne
"dokumentarfilmen" ikke gikk inn for å få klarlagt hvilken rolle og
skyld Hamas spilte og hadde i krigen.
Da kommer mitt spørsmål: Vil NRK i objektivitetens navn lage en dokumentar, der
krigens grusomhet blir vist slik den har artet seg i terrorens, intifadaens tid
i Israel? Sammen bør vel alle krefter bli satt inn på at krigen ikke fortsetter
på begge sider med nye smerter, død og lidelse, slik det nå igjen ser ut til
skje mellom Israel og palestinerne (palestinaraberne, red. anm.). Men at en
norsk filmskaper ensidig lar palestinerne (palestinaraberne, red. anm.). få
rope til Allah om hevn over jødene, det trodde jeg ikke hørte til en løsning på
konflikten.