Gjestekommentar, 01.10.10

Jesus ut av klasserommet

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Dette var overskriften i lederartikkelen i Dagbladet 1. juli. Bakgrunnen var den foreløpige domsstolslutning i Den europeiske menneskerettighets-domstolen i november 2009, som forbød å ha krusifikser i italienske klasserom. Italia har bestemt at saken blir anket. Dagbladet mener at en endelig dom kan bety at religiøse symboler blir forbudt i alle EU-klasserom. Avisen kaller dette for en oppmuntrende nyhet. Og hvis den italienske loven som tillater krusifikser i klasserommet (en lov fra 1920-årene), blir omgjort, så vil denne loven bli kastet på historiens skraphaug. Og hvis det kommer et krusifiksforbud fra Strasbourg, så er dette å betrakte som uttrykk for en konfesjonsløs skolegang, og at dette er en menneskerett som er hevet over religiøse og nasjonale skillelinjer. Og til dette sier Dagbladet: heldigvis.

I Norge gjorde vi nesten rent bord i 1969 da det formelle skillet mellom Den norske kirke og statens skoler ble vedtatt i Stortinget. Men fremdeles har vi en Grunnlovsparagraf nr 2 som alle politiske partier må bøye seg for, selv om de saboterer den så godt som mulig. Her står det som står over alle norske lover, fordi det er Grunnlov: "Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De innvånere som bekjenner seg til den, er pliktige til å oppdra deres barn i samme". Og i følge ett av bekjennelsesskriftene denne paragraf 2 er grunnet på, nemlig Luthers katekisme, står det i forbindelse med det 4. bud om å hedre far og mor: "..i foreldremyndigheten har all annen myndighet sin rot". Selv staten kan altså ikke komme inn med ordninger som svekker denne myndighet. Og det er her slaget kommer til å stå i den sosialistiske stat, slik det skjedde i den nasjonalsosialistiske tvangspåvirkning under krigen. Det er kampen om barnets og ungdommens sjel.

Da var det godt å ha Luther å støtte seg på i de skrifter som var forpliktende, og er det fremdeles for Den norske kirke og som staten må godta. Derfor er jeg imot det såkalte kirkeforlik som skal forandre Grunnlovens paragraf 2 og gjøre den allmennkristelig. Da er det ingen konkret forpliktelse lenger.

Da havner vi borti Strasbourg domstolens tolking og dom, som Norge også må bøye seg for ved kontroversielle religiøse saker. Da vil vi bli overlatt til tidsåndens dom og ikke en 2000 årig bekjennelse. Da åpnes det for noe så uklart som at skolen skal være "livssynsnøytral". Hva er det? Ord, begrep uten mening, uten innhold, uten definisjon. Da er det duket for kaos. Da er ikke Jesus bare sendt på gangen, da er han bortvist. Det blir vår ulykke.