Gjestekommentar, 16.08.10
Fra hedenskap
til kristendom
Av Svein Villy Sandnes, i www.Kommentar-Avisa.no
Under årets «Spel om Olav den Hellige» på Stiklestad, var det overgangen
fra hedenskap og mørket – til kristendom og lyset som ble frontet.
Under fremføringen på Olsokdagen, 29. juli, var oppslutningen så stor at det måtte tas i bruk en mengde ståplassbilletter for å få plass til alle. Starten på forestillingen måtte utsettes for å få plass til alle som stod i bilkø nedover mot Verdalsøra.
Både oppslutningen om «Spelet om Olav den Hellige » og tilbudene omkring dette har vokst år for år. Det å komme til Stiklestad, er derfor som å komme til en innføring det som skjedde for cirka 1000 år siden, da landet ble kristnet.
Mange tilbud
Det er etablert et «marked» der folk kan se hvordan man bygde hus og lagde
bruksgjenstander for 1000 år siden. Stedet har også fått et eget hotell, som på
ingen måte virker å ha problemer med belegget. Det er teaterframføringer der
folk får leve seg inn i hvordan det var i Norge for hundrevis av år siden. Det
hele er så omfattende at flere av de som ønsker å få med seg det hele, blir her
på Stiklestad ei uke eller mer.
Under årets framføring av «Spelet om Olav den Hellige», var det en sterk fokusering på overgangen fra hedenskap til kristendom. Det godt framført – og alle forstod hva som var det sentrale – uten at det var behov for tolkninger og ettertanke.
Det var på Moster, noen år tidligere, at landet fikk en del kristne lover. Men det var etter slaget på Stiklestad, etter at kongen falt, at folket snudde seg og ble et kristent folk. Tilsynelatende tapte Jesus da han ble hengt på et kors og drept – men i virkeligheten vant han. Og på samme måte kan man si at Olav den Hellige tapte da han ble drept i slaget på Stiklestad – men i virkeligheten vant han. Hele folket snudde da og støttet Olav den Hellige og det kristne fundament.
Stiklestad ligger i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Her fant norgeshistoriens mest kjente slag sted 29. juli år 1030.
Kong Olav Haraldsson, støttet av blant annet svenske og islandske følgesmenn, møtte en norsk bondehær under ledelse av Kalv Arneson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund. Slaget endte med at kongen falt. Gjennom sin død på Stiklestad ble Olav Haraldsson til Olav den hellige og St. Olav, martyr for kristendommen og Norges helgenkonge. Hans festdag Olsok ble lagt til datoen for slaget, og ble den viktigste norske kirkefest i middelalderen. En kirke ble reist på stedet hvor Olav falt. Steinen han hellet seg mot i dødsøyeblikket ble etter tradisjonen innbygd i alteret.
Kristendommen
Framføringen av «Spelet om Olav den Hellige» gav
publikum en sterk innføring i både den forferdelige hedenske tiden før
kristningen av landet – og den nye tiden med det kristne fundament.
I hedensk tid var det vanlig at små uønskede barn ble satt ut i skogen for å dø. I forestillingen får vi se at kongen går i spissen for at det norske folk skal tenke annerledes. Og han får slutt på dette med barnedrap.
Flere ganger viser kongen, som spilles av Paul Ottar Haga, til innføringen av kristenretten – som blir et nytt rettsprinsipp her i landet. Et prinsipp som går ut på at man skal legge Bibelen til grunn for utviklingen i landet.
Kongen går så langt at han ikke vil ha noen med seg i sin hær, uten at de tror på Jesus Kristus. Og alle som skal kjempe sammen med kongen, må først bli døpt. Under forestillingen ser vi hvordan Arnljot Geline tar imot Jesus Kristus og blir døpt.
Når noen driver med hedensk dans, griper kongen inn. Dette vil han ikke ha noe av.
Vi ser barn som leker. Halvparten av barna har sverd og den andre halvparten har kors. Og det er de som har kors som under leken jager dem som har sverd. Også barna fikk for 1000 år siden inn at det kristne fundament er så viktig at det er sterkere enn sverdet.
Gang på gang under forestillingen ser vi hvordan kongen setter sin lit til Gud. Han sier: «Vi må sette vår lit til Gud. Det er ved hans makt at vi kan få landet tilbake».
Undrer
Bibelen forteller hvordan Jesus gjorde mange undrer. Framføringen på Stiklestad
viser at også Olav den Hellige, med Guds kraft, gjorde mange undrer. Hæren til
kongen ødela kornåkeren på gården da den kom til gårds, noe kongen ikke likte
og sterkt beklaget. Deretter red han rundt åkeren og bad til Gud. Og under
denne ridningen reiste hele åkeren seg opp igjen.
En eldre blind mann med navn Gammel-Jostein, blir med på slaget på Stiklestad. Dette for å være nært der det foregår. Etter slaget kommer han seg inn i et lite uthus. Her tar han i et lik, som viser seg å være den døde kongen, Olav den Hellige. Han gnir seg i øynene med det som viser seg å være blod fra kongen – og da forsvinner blindheten. Han kan se.