Gjestekommentar, 23.11.09

Om å rekke fram en vissen hånd?

Av Bjarne Kydland, i www.Kommentar-Avisa.no

I Matteus 12,10 leser vi slik: ”Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for.” Vers 13: Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, - .”

Her er poenget: ”Han rakte den ut, (en vissen hånd?) - - -. Hva er paradokset?

Bibelen sier: ”Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” (Hebr. 11,6)

Hva sier vantroen? Den sier at Gud ikke kan gå på vann. Men da kan han heller ikke ”gå” i luft. Ikke desto mindre har hele verdens kristenhet en dag som kalles: Kristi himmelfartsdag. Ap.gj. 1,10 sier: ”Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet Han fòr bort, se, da stod det to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen.”

I Bibelen er prinsippet gjennomført fra første blad om at Gud skaper og har skapt alt av intet. Luk. 1,37 sier: ”For ingenting er umulig for Gud.” En kunne hente fram en mengde tilsvarende ord, men så bare dette: ”For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der. Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk Han har utvalgt til sin eiendom.” (Salme 33,9 – 12.

Hvis en ikke vil tro at Gud har gjort alt av intet viser det seg at en heller tror at alt er ”skapt” / gjort av ”The Big Bang” for milliarder av år siden, - av slumpetreff og tilfeldigheter. Det høres visst meget fornuftig ut for vantroen at slik må det være, for troen på Gud er for mange evolusjonister og ateister et absurdum. Vel, det står om disiplene da de så Jesus gå på vannet at de trodde det var ”et skrømt.” Et skrømt kunne visst åpenbart gå på vann? Matt. 14,24 – 26: ”Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakten kom Han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se Ham der Han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.”

Når Gud skaper skaper han alltid av ingenting. Han benytter seg rett og slett ikke av den som er noe i seg selv: Se 1. Kor. 1,28 - 29: ”Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - for at intet kjød skal rose seg for Gud.” Derfor heter det også slik hos Matteus og Lukas (18,11 og 19,10) ”For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.” Og det heter videre i Matt. 18,3 - 4: ”Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. Den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike.” Matt. 9,12b: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.” ”Legg merke med dette” sier Bibelen i 1. Kor.1,26. Og hva skal vi si når troen oppleves svak og skrøpelig? I Markus 9,24 leser vi om en far: Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!

Hva mer er det da Jesus vil at vi skal tro?

Vi skal rett og slett tro at Han skaper alt av ingenting, også av den fortapte. Derfor var det Han kom. Luk. 9,56: ”For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.” ”Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For Jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.” (Joh. 12,47)

Anvendt på mennesket og vår personlige frelse skal vi tro at, likesom han tok seg av den botferdige røveren på korset tar han seg også av deg og meg den dagen vi innser og innrømmer at vi er det vi er: intet. Er fortapte. Døperen Johannes sier: ”Han skal vokse, jeg skal avta.” Joh. 3,30.

I Jak. 4,6 står det slik: ”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” (1. Pet. 5,5) Og slik: ”Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

Hva mere skal vi tro ”for å behage Gud?” Vi skal tro at Gud er rettferdig og sanndru, for Jesu blodige døds skyld og at han er mektig til å føre den enkelte helt fram til saligheten og paradiset.

Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. (1. Kor. 1,8) ”Og jeg er fullt viss på at han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil. 1,6) Fordi: ”Jeg er et intet, men Kristus mitt alt Inntil i dag, til i dag! (Hitinntil Herren har hjulpet så vel, Inntil i dag, til i dag” Nr. 329, 259) Andreas Olsen 1870)